torsdag 23. desember 2010
mandag 29. november 2010
Lenketips
Skal du sette deg inn i hva som skjer i Nord-Korea og Sør-Korea?
Sjekk f.eks: Globalis, NUPI og ATEKST.
ATEKST er en fulltekstbase hvor vi får tilgang til ca 80 norske aviser og tidsskrifter + enkelte radio og TV innslag. Dette er en betalingsbase. Vi har IP-tilgang via skolewebben eller via en søkeboks på bibliotekets fagside på It's.
Sjekk f.eks: Globalis, NUPI og ATEKST.
ATEKST er en fulltekstbase hvor vi får tilgang til ca 80 norske aviser og tidsskrifter + enkelte radio og TV innslag. Dette er en betalingsbase. Vi har IP-tilgang via skolewebben eller via en søkeboks på bibliotekets fagside på It's.
onsdag 24. november 2010
Utplasseringselev
Mathias er utplasseringselev, og hver onsdag er han her på Re vgs. Til daglig går han på IKT Service på Greveskogen vgs. Som regel har han en vakt på Servicedesken hver onsdag. Inntrykket er at det er varierte arbeidsoppgaver, som for eksempel fikse en projektor eller en bærbar PC. IKT Servicedesken er samlokalisert med bibliotekskranken.
torsdag 11. november 2010
Tegneseriekurs
2HAA og 1STB med Carina (lærer) var på tegneseriekurs, og du kan se resultatet på biblioteket. Flere flotte tegneseriestriper er hengt opp på utstillingsveggen. Les mer om tegneseriekurset på fagsidene til Re videregående skole.
tirsdag 2. november 2010
Utstilling i forbindelse med Aksjon Peru
9. november er det Aksjon Peru på Re videregående skole.
Da skal elevene jobbe og samle inn penger til et barnehjem i Peru,
se mer på skolens hjemmeside.
I forbindelse med denne dagen har biblioteket laget en utstilling om Peru: historie, reiselitteratur og romaner. Blant annet har vi bøker skrevet av årets Nobelprisvinner i litteratur: Mario Vargas Llosa.
Da skal elevene jobbe og samle inn penger til et barnehjem i Peru,
se mer på skolens hjemmeside.
I forbindelse med denne dagen har biblioteket laget en utstilling om Peru: historie, reiselitteratur og romaner. Blant annet har vi bøker skrevet av årets Nobelprisvinner i litteratur: Mario Vargas Llosa.
fredag 22. oktober 2010
Fagdag i samfunnsfag 22. oktober
Nikolai og Teodor i 2IDA forbereder den praktiske oppgaven i en tenkt rettssak. Denne rettssaken skal gjennomføres i klasserommet på slutten av dagen.
onsdag 29. september 2010
Den europeiske språkdagen 26. september
Fredag 24. september jobbet elever og lærere med oppgaver og forberedelser vedrørende den europeiske språkdagen 26. september. Her ser vi læreren Anne Mette og Pål Oscar, Martin HH, Martin O og Robin i 2IDa.
onsdag 15. september 2010
Bibliotekopplæring i 1STb
Julie, Ida og Sigird i 1STb søker i biblioteksamlingen etter bøker som de skal finne på hylla. I bibliotekopplæringen skal alle bli kjent med biblioteket og lære seg å søke i biblioteksamlingen vår på Internett.
Nå har de fleste Vg1 klassene gjennomført bibliotekopplæring før høstferien. Vi kommer til å fortsette med kildekritikk i Vg1 klassene framover.
fredag 10. september 2010
Fagdag i historie 10. september - Vg2
Ole Kristian G i 2STA ble olympisk mester på Fagdagen i historie (bildet i midten).
Karoline, Ole Kristian O. og Marthe i 2STA (bildet til venstre) og Adrian, Magnus og Johan i 2STC (bildet til høyre) jobbet bra med historieoppgavene.
torsdag 9. september 2010
Nynorsk i 2STA
Elevene i 2STA har fått i oppdrag å lese en god bok på nynorsk. Sigurd var heldig og fant boka "Landet under isen" av Lars Mæhle. Han anbefaler gjerne denne boka, som både er en krim og en fantasyroman. Kjennetegn ved boka er at den er spennende og at man hopper fram og tilbake i tid.
onsdag 8. september 2010
fredag 27. august 2010
Fagdag 27. august i treningslære
2 ID har fagdag, og tema er idrettsskader, ledd og muskler. Flere av elevene er på biblioteket, og de jobber bra.
Her er Malin og Martin i full gang med å lage veggavis om hofteledd.
tirsdag 10. august 2010
Mottak av siste rest av lærebøkene
VELKOMMEN TILBAKE!På biblioteket holder vi på med forberedelse til skolestart. Unni er godt i gang med katalogisering av lærebøker, og denne uka kom resterende bøker.
Dessuten lager vi nye opplegg innen bibliotekopplæring og kildekritikk for Vg1.
Velkommen innom biblioteket til uka!
:-) Unni og Katarina
tirsdag 29. juni 2010
Bokanmeldelse av "Borte en vinter" - Simen 2IDa
”Borte en vinter” av Heidi Marie Kriznik var den andre boka Kriznik kom ut med. Debuten kom i 2002 ved ”Applaus” – som hun også mottok Tarjei Vesaas’ debutantpris for.
De store temaene er ensomhet, sorg og savn. Kriznik skriver om en enkemann som heter Zenz, og naboen og kameraten hans. Disse kommer seg gjennom hverdagslige ting i fellesskap. De reparerer takrenner, klipper gresset, luker ugress og gjør ting alle pensjonister gjør. Kriznik skildrer utrolig bra, spesielt følelser og opplevelser som hovedperson Zenz har. Et godt eksempel er når Zenz tenker tilbake på sin kones død for ett år siden. Et enormt savn blir skildret utrolig godt, i tillegg til at man får medlidenhet med Zenz grunnet hans ensomhet og sorg.
Zenz og hans avdøde kone fikk en datter sammen tidligere. Problemet er bare at relasjonen Zenz og datter ikke er den aller beste. Zenz prøver iherdig å jobbe for å få til en god og åpen relasjon til sin datter, men det jobbes uten gode resultater. Også i dette tilfellet er Kriznik flink til å skildre følelser og syn fra begge sider. Man får lyst til å gå inn i boka for å løse problemene mellom far og datter. Relasjonen blir satt på prøve, da en urovekkende og trist situasjon inntreffer.
Jeg vil anbefale boka til de fleste i og over tenåringsalderen. Man får innblikk i familierelasjoner som viser seg å bety mer enn man kan få inntrykk av.
De store temaene er ensomhet, sorg og savn. Kriznik skriver om en enkemann som heter Zenz, og naboen og kameraten hans. Disse kommer seg gjennom hverdagslige ting i fellesskap. De reparerer takrenner, klipper gresset, luker ugress og gjør ting alle pensjonister gjør. Kriznik skildrer utrolig bra, spesielt følelser og opplevelser som hovedperson Zenz har. Et godt eksempel er når Zenz tenker tilbake på sin kones død for ett år siden. Et enormt savn blir skildret utrolig godt, i tillegg til at man får medlidenhet med Zenz grunnet hans ensomhet og sorg.
Zenz og hans avdøde kone fikk en datter sammen tidligere. Problemet er bare at relasjonen Zenz og datter ikke er den aller beste. Zenz prøver iherdig å jobbe for å få til en god og åpen relasjon til sin datter, men det jobbes uten gode resultater. Også i dette tilfellet er Kriznik flink til å skildre følelser og syn fra begge sider. Man får lyst til å gå inn i boka for å løse problemene mellom far og datter. Relasjonen blir satt på prøve, da en urovekkende og trist situasjon inntreffer.
Jeg vil anbefale boka til de fleste i og over tenåringsalderen. Man får innblikk i familierelasjoner som viser seg å bety mer enn man kan få inntrykk av.
tirsdag 15. juni 2010
Nytt lydanlegg
Tobias i 2TRA har laget et nytt møbel for bibliotekets lydanlegg, og det er flott. Takk
onsdag 9. juni 2010
Hvordan skrive kildeliste og hvordan oppgi kilder i teksten
Hvordan skrive referanseliste (kildeliste, litteraturliste) og hvordan oppgi referanser (kilder) i oppgaveteksten.
HARVARD-STILEN
På Re vgs har vi bestemt oss for å bruke en ”oppskrift” som kalles Harvard-stilen. Dette er en 'oppskrift ' på hvordan en skriver referanseliste, referanser og sitater i oppgaveteksten. Vi har valgt Harvard fordi de aller fleste universitet og høgskoler i Norge anbefaler denne metoden. Det betyr at det blir en enklere overgang fra videregående skole til andre utdanninger.
I forbindelse med prosjektoppgaver vil du ha behov for å referere til noe som andre har skrevet eller sagt. Det kan være sitater, fakta og figurer, så vel som idéer og teorier – fra både skriftlige og muntlige kilder. Et formelt system for referansehandtering er nødvendig av flere grunner. Du skal vedstå deg hvilke kilder du bygger på og vise at du har satt deg inn i emnet og noe av det som er skrevet om det. Et annet viktig poeng er at andre skal kunne finne tilbake til kildene dine hvis noen er interessert i å lese mer om emnet du har skrevet om.
REFERANSELISTA
Referanselista eller kildelista/litteraturlista er en samla fortegnelse over litteratur og andre kilder som er brukt.. Den skal alltid skrives på en side for seg, og den skal plasseres bakerst i oppgaven. Det som er viktig å huske på er at referanselista skal være satt opp i alfabetisk rekkefølge (se eksempel lengre ned). Dette skal gjøres for at leseren fort kan finne fram til referansen som er brukt i oppgaven. Du finner eksempel på hvordan en referanseliste skrives på It's i faget "Biblioteket Re vgs".
HENVISNINGER I TEKSTEN
Indirekte sitat Henvisning betyr at du i den løpende oppgaveteksten viser til en kilde. Dette gjøres ved å skrive forfatterens etternavn samt bokas utgivelsesår i parentes bak sitatet ditt. Dette kalles for et indirekte sitat. Hvis forfatternavnet står i teksten din (for eksempel: Stang sier at ….) så setter du bare årstallet og eventuelt sidetall i parentes bak sitatet. Dvs. Stang sier at ... (Stang, 2001, s. 53).
Direkte sitat Hvis du har et ordrett sitat (direkte sitat) skal du også oppgi sidetallet i den kilden du henter sitatet fra.
Noen ganger finner du ikke en personlig forfatter. Da skal referansen skrives med enten tittel eller med institusjonsnavn på samme sted som personlig navn står.
Høgskolen i Vestfold har lagt ut et mer detaljert oppsett for hvordan henvisninger og referanseliste skal se ut for ulike kilder. Klikk Her så kommer du til tll biblioteksida på HIVE.
Spør lærerne og/eller skolebibliotekarene hvis du lurer på noe!
Unni H Sørsveen
HARVARD-STILEN
På Re vgs har vi bestemt oss for å bruke en ”oppskrift” som kalles Harvard-stilen. Dette er en 'oppskrift ' på hvordan en skriver referanseliste, referanser og sitater i oppgaveteksten. Vi har valgt Harvard fordi de aller fleste universitet og høgskoler i Norge anbefaler denne metoden. Det betyr at det blir en enklere overgang fra videregående skole til andre utdanninger.
I forbindelse med prosjektoppgaver vil du ha behov for å referere til noe som andre har skrevet eller sagt. Det kan være sitater, fakta og figurer, så vel som idéer og teorier – fra både skriftlige og muntlige kilder. Et formelt system for referansehandtering er nødvendig av flere grunner. Du skal vedstå deg hvilke kilder du bygger på og vise at du har satt deg inn i emnet og noe av det som er skrevet om det. Et annet viktig poeng er at andre skal kunne finne tilbake til kildene dine hvis noen er interessert i å lese mer om emnet du har skrevet om.
REFERANSELISTA
Referanselista eller kildelista/litteraturlista er en samla fortegnelse over litteratur og andre kilder som er brukt.. Den skal alltid skrives på en side for seg, og den skal plasseres bakerst i oppgaven. Det som er viktig å huske på er at referanselista skal være satt opp i alfabetisk rekkefølge (se eksempel lengre ned). Dette skal gjøres for at leseren fort kan finne fram til referansen som er brukt i oppgaven. Du finner eksempel på hvordan en referanseliste skrives på It's i faget "Biblioteket Re vgs".
HENVISNINGER I TEKSTEN
Indirekte sitat Henvisning betyr at du i den løpende oppgaveteksten viser til en kilde. Dette gjøres ved å skrive forfatterens etternavn samt bokas utgivelsesår i parentes bak sitatet ditt. Dette kalles for et indirekte sitat. Hvis forfatternavnet står i teksten din (for eksempel: Stang sier at ….) så setter du bare årstallet og eventuelt sidetall i parentes bak sitatet. Dvs. Stang sier at ... (Stang, 2001, s. 53).
Direkte sitat Hvis du har et ordrett sitat (direkte sitat) skal du også oppgi sidetallet i den kilden du henter sitatet fra.
Noen ganger finner du ikke en personlig forfatter. Da skal referansen skrives med enten tittel eller med institusjonsnavn på samme sted som personlig navn står.
Høgskolen i Vestfold har lagt ut et mer detaljert oppsett for hvordan henvisninger og referanseliste skal se ut for ulike kilder. Klikk Her så kommer du til tll biblioteksida på HIVE.
Spør lærerne og/eller skolebibliotekarene hvis du lurer på noe!
Unni H Sørsveen
Bokanmeldelse av "Kompani Orheim" - 2IDa Caroline S
Tore Renberg er født 1972 i Stavanger. Debuterte i 1995 med kortprosaboken Sovende Floke, som han ble tildelt Tarjei Vesaas debutantpris for.
Renberg har skrevet i de fleste sjangre; romaner, kortprosa, noveller, barnebøker, dramatikk, tegneserier og filmmanus. Han har fått flere priser, blant annet ungdommens kritikerpris og Brageprisen. Han har også skrevet for både film og tv.
Boken jeg har lest heter Kompani Orheim. Boken er den andre av i alt fire bøker om Jarle Klepp. De andre bøkene heter Mannen som elsket Yngve, Charlotte Isabelle Hansen og Pixley Mapogo. I forhold til kronologien plasseres Kompani Orheim som den første av bøkene.
Handlinger begynner i 1996 hvor vi møter Jarle Klepp som er student i Bergen. Han får en telefon tidlig på morgenen etter en lang natt på byen. Han er redd for at noe har skjedd med moren. Men da han tar opp røret får han vite at faren, Terje Orheim, er død.
Handlingen tas tilbake til tidlig på 70-tallet og det unge ekteparet Sara og Terje Orheim får sønnen Jarle. Jarle får en god start på livet. Første årene er fylt med gode minner med familieliv, fotball og venner. Livet blir snudd på hodet da Jarles far, Terje, begynner å misbruke alkohol.
Boken tar for seg Jarles ungdomstid, hvordan han prøver å finne ut hvem han er.
Jarle er veldig opptatt av musikk og stil, samtidig som at jenter og debutering, og krig og fred er en viktig del i livet hans. Han utforsker dette sammen med kompisen Helge på en hemmelig tur til folkemøte mot rasisme i Arendal og også på 9.klasseavslutningen. Helge og Jarle er gode kompiser, men han skjuler så godt han kan livet hjemme. Faren som leker verdens beste pappa i ukedagene og som alle vennene til Jarle syns er kjempe kul men som i helgene begynner å drikke, og lar all frustrasjon og sinne gå ut på moren Sara gjennom vold. Kompani Orheim som faren en gang kalte de tre familiemedlemmene begynner å falle sammen. Men skilsmisse er tabu på denne tiden så de prøver å rette opp i familiens elendigheter. Klarer de det?
Kompani Orheim er en bok som tar for seg noe som kunne ha skjedd i virkeligheten.
Boken er detaljert og blir fort litt kjedelig, men du lever deg inn i boka når alt blir beskrevet så nøye. Da får du et slags bilde av hvordan Jarles verden ser ut.
Budskap er at mye skjuler seg bak husets fire vegger. At alt ikke er gull og grønne skoger selv om det ser ut som det.
Målgruppen er folk på min alder og oppover.
Jeg syns det var en lang bok, med tanke på at jeg ikke leser så mye bøker til vanlig. Men når jeg fikk lest 100 sider begynte innholdet å ta seg opp og jeg ble litt mer nysgjerrig på hva som skulle skje med Jarle videre.
Renberg har skrevet i de fleste sjangre; romaner, kortprosa, noveller, barnebøker, dramatikk, tegneserier og filmmanus. Han har fått flere priser, blant annet ungdommens kritikerpris og Brageprisen. Han har også skrevet for både film og tv.
Boken jeg har lest heter Kompani Orheim. Boken er den andre av i alt fire bøker om Jarle Klepp. De andre bøkene heter Mannen som elsket Yngve, Charlotte Isabelle Hansen og Pixley Mapogo. I forhold til kronologien plasseres Kompani Orheim som den første av bøkene.
Handlinger begynner i 1996 hvor vi møter Jarle Klepp som er student i Bergen. Han får en telefon tidlig på morgenen etter en lang natt på byen. Han er redd for at noe har skjedd med moren. Men da han tar opp røret får han vite at faren, Terje Orheim, er død.
Handlingen tas tilbake til tidlig på 70-tallet og det unge ekteparet Sara og Terje Orheim får sønnen Jarle. Jarle får en god start på livet. Første årene er fylt med gode minner med familieliv, fotball og venner. Livet blir snudd på hodet da Jarles far, Terje, begynner å misbruke alkohol.
Boken tar for seg Jarles ungdomstid, hvordan han prøver å finne ut hvem han er.
Jarle er veldig opptatt av musikk og stil, samtidig som at jenter og debutering, og krig og fred er en viktig del i livet hans. Han utforsker dette sammen med kompisen Helge på en hemmelig tur til folkemøte mot rasisme i Arendal og også på 9.klasseavslutningen. Helge og Jarle er gode kompiser, men han skjuler så godt han kan livet hjemme. Faren som leker verdens beste pappa i ukedagene og som alle vennene til Jarle syns er kjempe kul men som i helgene begynner å drikke, og lar all frustrasjon og sinne gå ut på moren Sara gjennom vold. Kompani Orheim som faren en gang kalte de tre familiemedlemmene begynner å falle sammen. Men skilsmisse er tabu på denne tiden så de prøver å rette opp i familiens elendigheter. Klarer de det?
Kompani Orheim er en bok som tar for seg noe som kunne ha skjedd i virkeligheten.
Boken er detaljert og blir fort litt kjedelig, men du lever deg inn i boka når alt blir beskrevet så nøye. Da får du et slags bilde av hvordan Jarles verden ser ut.
Budskap er at mye skjuler seg bak husets fire vegger. At alt ikke er gull og grønne skoger selv om det ser ut som det.
Målgruppen er folk på min alder og oppover.
Jeg syns det var en lang bok, med tanke på at jeg ikke leser så mye bøker til vanlig. Men når jeg fikk lest 100 sider begynte innholdet å ta seg opp og jeg ble litt mer nysgjerrig på hva som skulle skje med Jarle videre.
tirsdag 8. juni 2010
Bokanmeldelse av "Folk har begynt å banke" - Magnus 2IDa
Litt om forfatteren:
Bjarte Breiteig er født i Kristiansand i 1974, men er nå bosatt i Oslo.
Han debuterte med novellesamlingen ”Fantomsmerter” i 1998.
I tillegg til at han er en forfatter sitter han i det litterære råd for den norske forfatterforeningen.
I 2006 utga han novellesamlingen: ”Folk har begynt og banke på” som jeg har lest, og skal fortelle om.
Boka
Boka er en novellesamling. Det er altså mange historier i en bok.
Temaet i boka er triste og dystre ting om relativt unge personer, og det handler ofte om dagligdagse problemer, og større problemer, det varierer fra novelle til novelle. Det er alltid noe som ikke stemmer, noe rart med en person, noe som er usagt som spiller en stor rolle for hva som skal skje. Man får ofte små hint, men ikke store nok til at man med en gang skjønner hva som skal skje. I enkelte av novellene kan man kanskje kjenne seg litt igjen.
Man blir med en gang dratt rett inn i historien, den begynner altså rett på, men det kan ta litt tid før man skjønner hva det hele dreier seg om.
Det er veldig brå slutt på de fleste av novellene, så man sitter igjen med mange spørsmål om hvordan det vil ende, men jeg tror Breiteig vil at vi skal tenke oss til en slutt selv.
Han beskriver ikke noen av hovedpersonene særlig detaljert, man får vite om det er mann eller dame, han forteller aldri om alderen, men skriver på en måte sånn at man skjønner ca hvor gammel personen er.
Min mening:
Jeg synes boken var morsom og lett å lese, forfatteren skriver på en måte at man får lyst til og lese mer. Det kunne være litt irriterende at man ikke fikk en ordentlig slutt, men det er forfatterens måte å skrive på. Jeg synes det er veldig deilig at det er noveller, slik at man kan sette seg ned og lese ferdig en novelle eller to.
Jeg tror boken er beregnet for ungdommer og voksne i og med at det handler om dystre og triste ting.
Bjarte Breiteig er født i Kristiansand i 1974, men er nå bosatt i Oslo.
Han debuterte med novellesamlingen ”Fantomsmerter” i 1998.
I tillegg til at han er en forfatter sitter han i det litterære råd for den norske forfatterforeningen.
I 2006 utga han novellesamlingen: ”Folk har begynt og banke på” som jeg har lest, og skal fortelle om.
Boka
Boka er en novellesamling. Det er altså mange historier i en bok.
Temaet i boka er triste og dystre ting om relativt unge personer, og det handler ofte om dagligdagse problemer, og større problemer, det varierer fra novelle til novelle. Det er alltid noe som ikke stemmer, noe rart med en person, noe som er usagt som spiller en stor rolle for hva som skal skje. Man får ofte små hint, men ikke store nok til at man med en gang skjønner hva som skal skje. I enkelte av novellene kan man kanskje kjenne seg litt igjen.
Man blir med en gang dratt rett inn i historien, den begynner altså rett på, men det kan ta litt tid før man skjønner hva det hele dreier seg om.
Det er veldig brå slutt på de fleste av novellene, så man sitter igjen med mange spørsmål om hvordan det vil ende, men jeg tror Breiteig vil at vi skal tenke oss til en slutt selv.
Han beskriver ikke noen av hovedpersonene særlig detaljert, man får vite om det er mann eller dame, han forteller aldri om alderen, men skriver på en måte sånn at man skjønner ca hvor gammel personen er.
Min mening:
Jeg synes boken var morsom og lett å lese, forfatteren skriver på en måte at man får lyst til og lese mer. Det kunne være litt irriterende at man ikke fikk en ordentlig slutt, men det er forfatterens måte å skrive på. Jeg synes det er veldig deilig at det er noveller, slik at man kan sette seg ned og lese ferdig en novelle eller to.
Jeg tror boken er beregnet for ungdommer og voksne i og med at det handler om dystre og triste ting.
onsdag 2. juni 2010
Bokanmeldelse av "Andvake" - Jenny Camilla 2IDa
Forfatteren: Jon Fosse ble født i 1959 i Haugesund. Han er en norsk forfatter og dramatiker. Han har skrevet romaner, dikt, noveller, skuespill, barnebøker og essay. I 1983 debuterte han med romanen Raudt, svart.
Boka Andvake handler om kjæresteparet Asle og Alida som bare er 17 år gamle. Asle er blitt foreldreløs. Han mistet faren sin til sjøs og moren døde like etter av sykdom. Det eneste han har igjen er Alida og fela etter faren sin, for han var en gammel spellemann. Asle bor sammen med Alida i et naust som de leier av en gutt på hans alder. Alida er en uønsket datter, høygravid og hivd ut fra hjemmet sitt. Faren sin har hun ikke sett siden hun var tre år gammel. En dag kommer gutten de leier naustet av og sier at han skal flytte inn igjen og at Asle og Alida må pakke sakene de har og dra innen dagen er over.
Asle og Alida pakker alt de eier av mat og penger oppi to nett og drar hjem til Alida og stjeler mat og penger av moren, før de drar ned til vannet og stjeler en båt og reiser over vannet til Bjørgvin. I Bjørgvin er det ingen plass til dem. Over alt er det fullt, leid ut eller bare et nei å få til svar. Høsten er på vei og kveldene er kalde og fylt med regn. Det gjør det ennå vanskeligere for Alida å holde håpet oppe, men de gir ikke opp. Innimellom må de ta seg en hvil og da drømmer begge ungdommene seg bort og inn i en verden hvor de er sammen med foreldrene sine. Asle møter sin mor og far i drømmen hvor han og faren hans spiller på konserter og i bryllup. Alida møter faren sin og hører på han synge. Slik holder de gnisten oppe og fortsetter letingen etter et sted å bo.
Hvis du vil vite hvordan de klarer seg og om de til slutt finner et sted å bo, må du lese boka selv.
Tidsbilde: Det er en god stund tilbake i tid, for de er i Bergen og det ble kaldt for Bjørgvin for lenge siden.
Tema: Temaet i boka er kjærlighet, svikt, lykke og sorg.
Målgruppe: På min alder og oppover
Virkemidler: Gjentakelser, Billedbruk, Motsetninger, Direkte tale og tilbakeblikk.
Egenvurdering: Selv syntes jeg boka var spennende når jeg satt meg inn i den og hadde lest litt, men det var litt vanskelig å forstå alt noen ganger og i tillegg til at den var på nynorsk så det var noen ganger jeg måtte lese en del om igjen.
Boka Andvake handler om kjæresteparet Asle og Alida som bare er 17 år gamle. Asle er blitt foreldreløs. Han mistet faren sin til sjøs og moren døde like etter av sykdom. Det eneste han har igjen er Alida og fela etter faren sin, for han var en gammel spellemann. Asle bor sammen med Alida i et naust som de leier av en gutt på hans alder. Alida er en uønsket datter, høygravid og hivd ut fra hjemmet sitt. Faren sin har hun ikke sett siden hun var tre år gammel. En dag kommer gutten de leier naustet av og sier at han skal flytte inn igjen og at Asle og Alida må pakke sakene de har og dra innen dagen er over.
Asle og Alida pakker alt de eier av mat og penger oppi to nett og drar hjem til Alida og stjeler mat og penger av moren, før de drar ned til vannet og stjeler en båt og reiser over vannet til Bjørgvin. I Bjørgvin er det ingen plass til dem. Over alt er det fullt, leid ut eller bare et nei å få til svar. Høsten er på vei og kveldene er kalde og fylt med regn. Det gjør det ennå vanskeligere for Alida å holde håpet oppe, men de gir ikke opp. Innimellom må de ta seg en hvil og da drømmer begge ungdommene seg bort og inn i en verden hvor de er sammen med foreldrene sine. Asle møter sin mor og far i drømmen hvor han og faren hans spiller på konserter og i bryllup. Alida møter faren sin og hører på han synge. Slik holder de gnisten oppe og fortsetter letingen etter et sted å bo.
Hvis du vil vite hvordan de klarer seg og om de til slutt finner et sted å bo, må du lese boka selv.
Tidsbilde: Det er en god stund tilbake i tid, for de er i Bergen og det ble kaldt for Bjørgvin for lenge siden.
Tema: Temaet i boka er kjærlighet, svikt, lykke og sorg.
Målgruppe: På min alder og oppover
Virkemidler: Gjentakelser, Billedbruk, Motsetninger, Direkte tale og tilbakeblikk.
Egenvurdering: Selv syntes jeg boka var spennende når jeg satt meg inn i den og hadde lest litt, men det var litt vanskelig å forstå alt noen ganger og i tillegg til at den var på nynorsk så det var noen ganger jeg måtte lese en del om igjen.
Bokanmeldelse av "Tsjernobylfortellinger" - Christine A. I. 2IDa
”Tsjernobylfortellinger” er en roman som inneholder mange forskjellige stemmer og syn på hvordan folk opplevde ulykken i Tsjernobyl våren 1986. Boken ble skrevet av Ingrid Storholmen i 2009 og handler om folks situasjoner og følelser etter Tsjernobyl ulykken 1986. Ingrid Storholmen er en norsk lyriker og litteraturkritiker. Hun debuterte med diktsamlingen ”Krypskyttarloven” i 2001 og har skrevet til sammen fire bøker. Hun er utdannet ved universitetet i Oslo med litteraturvitenskap mellomfag i 1996, hovedfag litteraturvitenskap fra Universitetet i Bergen og forfatterstudiet i Bø i 2000. I 2002 fikk hun et reisestipend som hun skulle bruke på en reise til Hviterussland og Ukraina som grunnlag for romanen ”Tsjernobylfortellinger”.
Bakgrunnen for denne romanen er at en vårdag i 1986 i Verdal satt hun og søstrene hennes ute i regnværet, samtidig eksploderte en av reaktorene i kjernekraftverket i Tsjernobyl. Regnet førte med seg de radioaktive stoffene til Norge og mange andre land. Søstrene hennes har senere måtte operere vekk skjoldbruskkjertelen, og da hun besøkte Hviterussland og Ukraina så hun at det var mange som hadde de samme arrene som søstrene.
Boken består av mange små fortellinger. Noen er på en halv side, noen på to sider og noen få på fem-seks sider. Fortellingene har ikke noe med hverandre å gjøre, og jeg syns det ble en surrete bok å lese. Noen av fortellingene ble for kjedelige og andre skjønte du ikke noe av. Det var noen få fortellinger som var spennende, og det var disse som fikk meg til å gjennomføre boken.
For meg som ikke er glad i å lese er ikke denne boken å anbefale. Jeg syns det var vanskelig å følge med på når det kom en ny fortelling og ikke. Om jeg skulle gitt den et terningkast ville det vært et sted mellom 3 og 4.
Bakgrunnen for denne romanen er at en vårdag i 1986 i Verdal satt hun og søstrene hennes ute i regnværet, samtidig eksploderte en av reaktorene i kjernekraftverket i Tsjernobyl. Regnet førte med seg de radioaktive stoffene til Norge og mange andre land. Søstrene hennes har senere måtte operere vekk skjoldbruskkjertelen, og da hun besøkte Hviterussland og Ukraina så hun at det var mange som hadde de samme arrene som søstrene.
Boken består av mange små fortellinger. Noen er på en halv side, noen på to sider og noen få på fem-seks sider. Fortellingene har ikke noe med hverandre å gjøre, og jeg syns det ble en surrete bok å lese. Noen av fortellingene ble for kjedelige og andre skjønte du ikke noe av. Det var noen få fortellinger som var spennende, og det var disse som fikk meg til å gjennomføre boken.
For meg som ikke er glad i å lese er ikke denne boken å anbefale. Jeg syns det var vanskelig å følge med på når det kom en ny fortelling og ikke. Om jeg skulle gitt den et terningkast ville det vært et sted mellom 3 og 4.
torsdag 20. mai 2010
Bokanmeldelse av "Hoggerne" - Ole-Fredrik 2IDa
Roy Jacobsen er født 26. desember 1954. Han debuterte med novellesamlingen ''Fangeliv'' i 1982. Han har vært nominert til Nordisk Råds litteraturpris 2 ganger, med ''Seierherrene'' i 1991 og for ''Frost'' i 2004. I 2008 skrev Roy Jacobsen manuset til filmen Valhalla Rising sammen med den danske auteuren Nicolas Winding Refn, som også er regissør for filmen. Roy Jacobsen har vunnet en rekke priser for bøkene sine. Boka Hoggerne vant Ungdommens Kritikerpris i 2005.
Boka Hoggerne handler om Timmo som bor i Sumossalami i Finland. Timmo blir omtalt som landsbyidioten i Sumossalami. Han lever av å hogge og selge ved, men får litt støtte av noen i landsbyen for å klare seg. Innbyggerne vet at det er krig og de finner ut at Sumossalami vil bli invadert av russere om ikke lenge. Derfor bestemmer de seg for å brenne ned hele landsbyen, slik at russerne ikke skal kunne dra nytte av noe som er der.
Timmo får i oppdrag å brenne ned huset til Annti av Annti selv. Annti er en av de i landsbyen som hjelper Timmo og har blant annet gitt ham et sted å sove. Alle innbygerne evakueres fra landsbyen, unntatt Timmo. Han nekter å flytte på seg. Da en gruppe finske soldater kommer for å sørge for at hele landsbyen blir brent ned, møter de Timmo. De tar fra ham et gammelt gevær han har og bryr seg ellers lite om at Timmo vil bli igjen. Soldatene setter fyr på alle hus og gårder, men Timmo redder huset til Annti ved å slukke flammene i det.
Som antatt kommer russerne til landsbyen. Timmo finner de i det eneste huset som ikke er brent ned. Timmo blir tatt til fange av de russiske soldatene. Han blir satt til å hogge ved for russerne sammen med en gruppe som ikke kan tjene i kamp. Men vedhoggingen er ingen ufarlig jobb når det er skuddvekslinger rundt i områdene de hogger trær i.
Timmo klarer etterhvert å bli kjent med en del av de andre hoggerne. De planlegger sammen en flukt. De vil flykte fra krigen når tiden er inne.
Handlingen videre er om Timmo og hoggernes flukt fra krigen mellom russerne og finnene.
Boka var greit bra, men jeg synes det tok litt lang tid før det ble spennende.
Boka Hoggerne handler om Timmo som bor i Sumossalami i Finland. Timmo blir omtalt som landsbyidioten i Sumossalami. Han lever av å hogge og selge ved, men får litt støtte av noen i landsbyen for å klare seg. Innbyggerne vet at det er krig og de finner ut at Sumossalami vil bli invadert av russere om ikke lenge. Derfor bestemmer de seg for å brenne ned hele landsbyen, slik at russerne ikke skal kunne dra nytte av noe som er der.
Timmo får i oppdrag å brenne ned huset til Annti av Annti selv. Annti er en av de i landsbyen som hjelper Timmo og har blant annet gitt ham et sted å sove. Alle innbygerne evakueres fra landsbyen, unntatt Timmo. Han nekter å flytte på seg. Da en gruppe finske soldater kommer for å sørge for at hele landsbyen blir brent ned, møter de Timmo. De tar fra ham et gammelt gevær han har og bryr seg ellers lite om at Timmo vil bli igjen. Soldatene setter fyr på alle hus og gårder, men Timmo redder huset til Annti ved å slukke flammene i det.
Som antatt kommer russerne til landsbyen. Timmo finner de i det eneste huset som ikke er brent ned. Timmo blir tatt til fange av de russiske soldatene. Han blir satt til å hogge ved for russerne sammen med en gruppe som ikke kan tjene i kamp. Men vedhoggingen er ingen ufarlig jobb når det er skuddvekslinger rundt i områdene de hogger trær i.
Timmo klarer etterhvert å bli kjent med en del av de andre hoggerne. De planlegger sammen en flukt. De vil flykte fra krigen når tiden er inne.
Handlingen videre er om Timmo og hoggernes flukt fra krigen mellom russerne og finnene.
Boka var greit bra, men jeg synes det tok litt lang tid før det ble spennende.
tirsdag 18. mai 2010
Bokanmeldelse av "Kompani Orheim" - Karoline N 2IDa
Jeg leste underveis i leseprosjektet vårt ganske mange bøker. Den jeg likte best, og som skilte seg mest ut, var Tore Renbergs roman Kompani Orheim. Boka ble utgitt i oktober 2005. Tore Renberg er født 03. august 1972 i Stavanger. Han er en kjent norsk forfatter, som har skrevet i de fleste sjangre: romaner, noveller, barnebøker, dramatikk, kortprosa, tegneserie og filmmanus. Kompani Orheim er den andre boka, av totalt fire bøker i fortellingen om livet til Jarle Klepp. Den første boka er Mannen som elsket Yngve (2003), andre boka er Kompani Orheim (2005), tredje boka er Charlotte Isabell Hansen (2008) og den fjerde og siste boka er Pixley Mapogo (2009). Kompani Orheim er etterfølgeren til Mannen som elsket Yngve, men Kompani Orheim tar likevel for seg livet til Jarle Klepp forut for Mannen som elsket Yngve.
I Kompani Orheim følger vi Jarles liv og vokser opp sammen med han. Fra han som liten begynner på skolen, lærer å spille fotball og forelsker seg for første gang. Alt er bare fryd og gammen. Men så en dag begynner ting gradvis å forandre seg. Pappa blir sint og rar i helgene, mamma trekker seg tilbake og er stille. Jarle rives mellom å gå sin egen vei og å følge omgivelsene. Han er en gutt med mye følelser og mange tanker.
Alle som har vært eller er unge, kan identifisere seg med mye av det Jarle tenker og føler. Mens Jarle vokser opp, oppdager og erfarer han at verden ikke er så snill og harmonisk som den en gang var.
Helhetsinntrykket mitt etter å ha lest denne romanen er at det er en velskrevet og god bok. Likevel skal det sies at boka begynte litt tregt, og hadde en veldig lang innledning. Men, etter hvert som jeg leste videre ble boka bare bedre og bedre. Den innholder ingen enorme spenningstopper, men heller mange små. Samtidig er temaene Tore Renberg presenterer i denne romanen så aktuelle og gripende at de store spenningstoppene ikke er nødvendige. Ungdomslivet, kjærlighet og livet bak fasaden, er noen av de sentrale temaene. Renberg har gode beskrivelser og gjør karakterene i boka levende og virkelighetstro. Det er lett å identifisere seg med personene. Dette er en god roman, som jeg vil anbefale til alle som er glade i å lese og som orker å gripe fatt i en stor bok.
I Kompani Orheim følger vi Jarles liv og vokser opp sammen med han. Fra han som liten begynner på skolen, lærer å spille fotball og forelsker seg for første gang. Alt er bare fryd og gammen. Men så en dag begynner ting gradvis å forandre seg. Pappa blir sint og rar i helgene, mamma trekker seg tilbake og er stille. Jarle rives mellom å gå sin egen vei og å følge omgivelsene. Han er en gutt med mye følelser og mange tanker.
Alle som har vært eller er unge, kan identifisere seg med mye av det Jarle tenker og føler. Mens Jarle vokser opp, oppdager og erfarer han at verden ikke er så snill og harmonisk som den en gang var.
Helhetsinntrykket mitt etter å ha lest denne romanen er at det er en velskrevet og god bok. Likevel skal det sies at boka begynte litt tregt, og hadde en veldig lang innledning. Men, etter hvert som jeg leste videre ble boka bare bedre og bedre. Den innholder ingen enorme spenningstopper, men heller mange små. Samtidig er temaene Tore Renberg presenterer i denne romanen så aktuelle og gripende at de store spenningstoppene ikke er nødvendige. Ungdomslivet, kjærlighet og livet bak fasaden, er noen av de sentrale temaene. Renberg har gode beskrivelser og gjør karakterene i boka levende og virkelighetstro. Det er lett å identifisere seg med personene. Dette er en god roman, som jeg vil anbefale til alle som er glade i å lese og som orker å gripe fatt i en stor bok.
mandag 10. mai 2010
Bokanmeldelse av "Kompani Orheim" - Maren 2IDa
I løpet av vårt leseprosjekt leste jeg flere bøker. Det var en bok jeg likte bedre enn de andre og det var ”Kompani Orheim” som er skrevet av Tore Renberg. Han er en kjent forfatter som har mottatt flere priser for sine bøker. Han skriver i flere sjangre som blant annet romaner, barnebøker og prosasamlinger. Den første boken hans kom i 1995 og het ”Sovende Floke”. Etter denne har han kommet med flere andre anerkjente bøker. Den romanserien/bokserien han nok er mest kjent for er bøkene om Jarle Klepp. I denne serien har det til nå kommet fem bøker og den første er også filmet. Den heter ”Mannen som elsket Yngve”.
”Kompani Orheim” er bok nummer to i serien om Jarle Klepp. I denne boken blir vi tatt med tilbake til Jarles oppvekst. Boken begynner rett før Jarle blir født og den strekker seg helt til der ”Mannen som elsket Yngve” starter og Jarle er rundt 18-20 år.
Jarle blir født i august 1972 og han vokser opp i Stavanger med sin mor og far. Oppveksten til Jarle er en fin og kjærlig tid. Familien er sterkt knyttet til hverandre og de har alle tre et veldig godt forhold. Men utover i boken endrer dette seg drastisk. Faren får problemer med alkohol som da påvirker hele deres familie. Boken handler videre derfra om hvordan Jarle og moren takler dette og hvordan dette ender til slutt.
Renberg har brukt et ganske detaljert språk som til tider kan virke litt tungt og kjedelig. Lange detaljerte beskrivelser, tankereferat og skildringer er typisk i denne boken av Renberg. Men disse punktene er også viktige og gode virkemiddel i boken. For hovedpersonen har en veldig kompleks tid med mange ting som skjer, han prøver å finne sin egen mening om alt, så blir vi gjennom disse tankene kjent med Jarle på en dypere måte, og det er veldig viktig for at slutten skal få samme stemning, tror jeg. Så disse litt lange tankereferatene betaler seg til slutt.
Tema i boken er at man ikke alltid vet hva som foregår innenfor husets fire vegger. For Jarle har mer å tenke på enn det de fleste rundt han vet, og han lar det være sånn. Et annet sentralt tema er forholdet mellom Jarle og faren. Dette samholdet blir satt på en sterk prøve gjennom hele boken og det er en sentral ting i selve avslutningen. Videre er også temaer som ungdomstid på 70-tallet, mor-sønn forhold, familiekjærlighet og liknende temaer som boken også rører ved, men som jeg ser på som mindre sentrale.
Mens jeg leste boken syns jeg ikke den var så bra som jeg hadde håpet. Det var først etter at jeg hadde lest den ferdig, lukket boken og tenkt litt over hva den egentlig mente å fortelle syns jeg at den var bra. Derfor vil jeg absolutt anbefale andre å lese denne boken. Det er en god bok, med er godt og relevant tema.
”Kompani Orheim” er bok nummer to i serien om Jarle Klepp. I denne boken blir vi tatt med tilbake til Jarles oppvekst. Boken begynner rett før Jarle blir født og den strekker seg helt til der ”Mannen som elsket Yngve” starter og Jarle er rundt 18-20 år.
Jarle blir født i august 1972 og han vokser opp i Stavanger med sin mor og far. Oppveksten til Jarle er en fin og kjærlig tid. Familien er sterkt knyttet til hverandre og de har alle tre et veldig godt forhold. Men utover i boken endrer dette seg drastisk. Faren får problemer med alkohol som da påvirker hele deres familie. Boken handler videre derfra om hvordan Jarle og moren takler dette og hvordan dette ender til slutt.
Renberg har brukt et ganske detaljert språk som til tider kan virke litt tungt og kjedelig. Lange detaljerte beskrivelser, tankereferat og skildringer er typisk i denne boken av Renberg. Men disse punktene er også viktige og gode virkemiddel i boken. For hovedpersonen har en veldig kompleks tid med mange ting som skjer, han prøver å finne sin egen mening om alt, så blir vi gjennom disse tankene kjent med Jarle på en dypere måte, og det er veldig viktig for at slutten skal få samme stemning, tror jeg. Så disse litt lange tankereferatene betaler seg til slutt.
Tema i boken er at man ikke alltid vet hva som foregår innenfor husets fire vegger. For Jarle har mer å tenke på enn det de fleste rundt han vet, og han lar det være sånn. Et annet sentralt tema er forholdet mellom Jarle og faren. Dette samholdet blir satt på en sterk prøve gjennom hele boken og det er en sentral ting i selve avslutningen. Videre er også temaer som ungdomstid på 70-tallet, mor-sønn forhold, familiekjærlighet og liknende temaer som boken også rører ved, men som jeg ser på som mindre sentrale.
Mens jeg leste boken syns jeg ikke den var så bra som jeg hadde håpet. Det var først etter at jeg hadde lest den ferdig, lukket boken og tenkt litt over hva den egentlig mente å fortelle syns jeg at den var bra. Derfor vil jeg absolutt anbefale andre å lese denne boken. Det er en god bok, med er godt og relevant tema.
fredag 30. april 2010
Bokanmeldelse av "White Man" - Nina 2IDa
Jeg har lest boken White Man og den er skrevet av forfatteren Sara Johnsen.
Hun er 39 år og er i tillegg til forfatter, norsk filmregissør. Hun har regissert og skrevet manus til flere filmer som for eksempel Houdinis hund som kom i 2002 og den kritikerroste filmen Vinterkyss som kom i 2005. Hennes siste film kom i 2009 og heter Upperdog. Her har hun også skrevet manus og regissert.
Sara Johnsen ga ut en novelle samling i 2004 som ble kalt: Han vet om noe hun kan prøve, og romanen White Man i 2008. Begge to har fått meget god omtale.
Romanen White Man handler om et ektepar ved navn Thomas og Cathrine og deres lille barn Maria som drar til et feriested i Afrika. Der blir de blant annet kjent med en gutt som heter Anthony. En dag de er på stranden dukker det opp en mørkhudet gutt som begynner å ta bilder av Cathrine som ligger og soler seg. Dette liker Thomas svært lite og forsøker å jage vekk gutten. Til å begynne med oppstår det en krangel, men det hele roer seg til slutt og gutten med sine to kompiser går sin vei.
Den samme gutten som har fått kallenavnet White Man dukker opp flere steder i nærheten av Cathrine og forholdet mellom Thomas og han blir ikke særlig bedre når gutten begynner å klå på Cathrine. Men er det tilfeldig at gutten ender opp på de samme stedene som ekteparet?
Utover i boka blir vi ikke bare kjent med Thomas og Cathrine men også med denne mystiske gutten sitt krevende liv. Vi får se bokens fortelling fra forskjellige vinkler og det er ganske interessant å oppdage hvor annerledes en begynner å tenke og oppfatte situasjoner når en leser samme fortelling, bare med forskjellige synsvinkler.
Temaet i White Man vil jeg si handler om sjalusi og forbudt kjærlighet. Følelser for en person en egentlig ikke burde ha følelser for som kan føre til uønskede handlinger.
Jeg syntes at denne boken passer for de litt mer eldre. En god del av boka var veldig langtekkelig og begynnelsen var veldig tam. Dette er en bok man må sette seg veldig godt inn i for å få med seg alt, for det er veldig mye som plutselig kan skje på en gang.
Der det var spennende var det moro å lese, så det burde det vært mer av. Jeg vil gi denne boka et terningkast 3.
Hun er 39 år og er i tillegg til forfatter, norsk filmregissør. Hun har regissert og skrevet manus til flere filmer som for eksempel Houdinis hund som kom i 2002 og den kritikerroste filmen Vinterkyss som kom i 2005. Hennes siste film kom i 2009 og heter Upperdog. Her har hun også skrevet manus og regissert.
Sara Johnsen ga ut en novelle samling i 2004 som ble kalt: Han vet om noe hun kan prøve, og romanen White Man i 2008. Begge to har fått meget god omtale.
Romanen White Man handler om et ektepar ved navn Thomas og Cathrine og deres lille barn Maria som drar til et feriested i Afrika. Der blir de blant annet kjent med en gutt som heter Anthony. En dag de er på stranden dukker det opp en mørkhudet gutt som begynner å ta bilder av Cathrine som ligger og soler seg. Dette liker Thomas svært lite og forsøker å jage vekk gutten. Til å begynne med oppstår det en krangel, men det hele roer seg til slutt og gutten med sine to kompiser går sin vei.
Den samme gutten som har fått kallenavnet White Man dukker opp flere steder i nærheten av Cathrine og forholdet mellom Thomas og han blir ikke særlig bedre når gutten begynner å klå på Cathrine. Men er det tilfeldig at gutten ender opp på de samme stedene som ekteparet?
Utover i boka blir vi ikke bare kjent med Thomas og Cathrine men også med denne mystiske gutten sitt krevende liv. Vi får se bokens fortelling fra forskjellige vinkler og det er ganske interessant å oppdage hvor annerledes en begynner å tenke og oppfatte situasjoner når en leser samme fortelling, bare med forskjellige synsvinkler.
Temaet i White Man vil jeg si handler om sjalusi og forbudt kjærlighet. Følelser for en person en egentlig ikke burde ha følelser for som kan føre til uønskede handlinger.
Jeg syntes at denne boken passer for de litt mer eldre. En god del av boka var veldig langtekkelig og begynnelsen var veldig tam. Dette er en bok man må sette seg veldig godt inn i for å få med seg alt, for det er veldig mye som plutselig kan skje på en gang.
Der det var spennende var det moro å lese, så det burde det vært mer av. Jeg vil gi denne boka et terningkast 3.
tirsdag 27. april 2010
Toppidrett - Ferdighetstrening - R:\ området på server
Toppidrett har lagt ut korte filmsnutter av ferdighetstrening i april. Dette er lagt ut på R:\ området på skolens server, som de aktuelle elever har tilgang til på skolen. Gå inn på mappa tilhørende ditt fag.
mandag 19. april 2010
Bokanmeldelse av "Alle barn er laget av ild" - Anne Marie 2IDa
«Alle barn er laget av ild» er en novellesamling skrevet av Nikolai Houm. Han deburtere med korttekster i Signaler og kom ut med romanen «Knekk nakken, min venn».
Novellesamlingen inneholder 8 noveller og den ene har det samme navnet som selve boka. Alle novellene har det samme tema som er kjærlighet og lengsel. Den ene novellen som heter «Alle barn er laget av ild» handler om en dame som heter Anna og jobber som vikar på et barnehjem. Mannen og hun kan ikke få barn selv, så for Anna er det en stor glede å få jobbe med disse barna. En dag blir hun oppringt og nå skal hun få møte de barna som bor der. Hun er litt smånervøs, men tenker at hun skal møte dem med blanke ark og ikke dømme dem for fort.
Det skjer etter hvert en del ting i novellen som gjør det litt spennende å lese. Det er noen unger som sniker seg ut om natten, slik at Anna og noen andre må dra ut for å finne dem. Han ene som har rømt er en gutt som heter Mikael og han havnet på barnehjem etter å ha drept faren sin da han var mindre.
En annen novelle som heter «Jentene på Seestrasse» handler om en tysk mann som heter hr. Gottlieb. Han er på en fiskeferie i Tyrifjorden, hvor hjertet svikter og han forstår at dette blir slutten. Vi får noen korte glimt av fortiden hans, hvor han var en pliktoppfyllende mann i hæren, som ektemann til strenge Ursula og som trofast ansatt i det sveitsiske «KAhl & Partner GmbH». En ung avdelingsleder sier at han virker som et helt menneske, noe som viser seg å være en ironi.
Målgruppen er ganske vid, så den passer for både unge og voksne. Den vil nok helst passe til ungdom som er i alderen 15-16+, siden det kan bli litt mye og noe komplisert, men ellers en helt grei bok.
Novellesamlingen inneholder 8 noveller og den ene har det samme navnet som selve boka. Alle novellene har det samme tema som er kjærlighet og lengsel. Den ene novellen som heter «Alle barn er laget av ild» handler om en dame som heter Anna og jobber som vikar på et barnehjem. Mannen og hun kan ikke få barn selv, så for Anna er det en stor glede å få jobbe med disse barna. En dag blir hun oppringt og nå skal hun få møte de barna som bor der. Hun er litt smånervøs, men tenker at hun skal møte dem med blanke ark og ikke dømme dem for fort.
Det skjer etter hvert en del ting i novellen som gjør det litt spennende å lese. Det er noen unger som sniker seg ut om natten, slik at Anna og noen andre må dra ut for å finne dem. Han ene som har rømt er en gutt som heter Mikael og han havnet på barnehjem etter å ha drept faren sin da han var mindre.
En annen novelle som heter «Jentene på Seestrasse» handler om en tysk mann som heter hr. Gottlieb. Han er på en fiskeferie i Tyrifjorden, hvor hjertet svikter og han forstår at dette blir slutten. Vi får noen korte glimt av fortiden hans, hvor han var en pliktoppfyllende mann i hæren, som ektemann til strenge Ursula og som trofast ansatt i det sveitsiske «KAhl & Partner GmbH». En ung avdelingsleder sier at han virker som et helt menneske, noe som viser seg å være en ironi.
Målgruppen er ganske vid, så den passer for både unge og voksne. Den vil nok helst passe til ungdom som er i alderen 15-16+, siden det kan bli litt mye og noe komplisert, men ellers en helt grei bok.
Bokanmeldelse av "Borte en vinter" - Mari 2IDa
Heidi Marie Kriznik debuterte med romanen «Applaus» i 2002, som hun mottok Tarjei Vesaas' debutantpris for. Med sin andre bok, «Borte en vinter», beviser hun at hun er en dyktig forfatter.
Handlingen foregår over en kort tidsperiode før, etter og i jula. Det handler om en gammel manns liv, Zenz Bössner. Han sørger enda over konas død som skjedde for 1år siden. Han har en nabo, Jo, som han etter hvert utvikler et sterkt vennskap med. De sitter stadig ved kjøkkenbordet med en kopp kaffe og ser på nyheter.
Kriznik bruker ikke mange virkemidler, men når hun bruker de så får det en veldig god sammenheng og hun får det til å passe veldig bra.
Det som ligger bak ordene og det som romanen egentlig handler om er savn, sorg, ensomhet, fravær og nærvær og følelsen av å være fremmed.
Hun bruker ironi gjennom hovedpersonen i måten han snakker og utrykker seg på noen ganger.
Boka var stort sett ganske bra. Likte det at hovedpersonen kommer med litt frekke kommentarer og banner til at han er så gammel. Heidi Marie Kriznik skriver veldig bra! Hun lever seg inn i rollen som ”zenz” og beskriver hans følelser ut i fra hvordan han lever dagliglivet sitt utrolig bra.
Jeg kan anbefale boka for de som liker å lese korte romaner med veldig gode beskrivelser og en liten historie som utvikler seg til noe litt større.
Handlingen foregår over en kort tidsperiode før, etter og i jula. Det handler om en gammel manns liv, Zenz Bössner. Han sørger enda over konas død som skjedde for 1år siden. Han har en nabo, Jo, som han etter hvert utvikler et sterkt vennskap med. De sitter stadig ved kjøkkenbordet med en kopp kaffe og ser på nyheter.
Kriznik bruker ikke mange virkemidler, men når hun bruker de så får det en veldig god sammenheng og hun får det til å passe veldig bra.
Det som ligger bak ordene og det som romanen egentlig handler om er savn, sorg, ensomhet, fravær og nærvær og følelsen av å være fremmed.
Hun bruker ironi gjennom hovedpersonen i måten han snakker og utrykker seg på noen ganger.
Boka var stort sett ganske bra. Likte det at hovedpersonen kommer med litt frekke kommentarer og banner til at han er så gammel. Heidi Marie Kriznik skriver veldig bra! Hun lever seg inn i rollen som ”zenz” og beskriver hans følelser ut i fra hvordan han lever dagliglivet sitt utrolig bra.
Jeg kan anbefale boka for de som liker å lese korte romaner med veldig gode beskrivelser og en liten historie som utvikler seg til noe litt større.
tirsdag 6. april 2010
Bokanmeldelse av "Innsirkling" - Preben 2IDa
Innsirkling
Carl Frode Tiller født 4. januar 1970 i Namsos er en norsk forfatter, historiker og musiker. Han spiller og synger i bandet «kong ler» som startet sin karriere i hans hjemby Namsos. Tiller debuterte i 2001 med romanen Skråninga, som ble belønnet med flere priser, bl.a. Tarjei Vesaas' debutantpris. Den ble også nominert til Brageprisen. Han fikk ikke Brageprisen med Skråninga men fikk isteden Brageprisen november 2007 for romanen Innsirkling som jeg skal fortelle om nå.Tiller har en egen evne til å overbevise leseren ved hjelp av sine dialoger som virker så ekte og godt beskrevet at man nesten tror man er der. Når man leser så får man en skikkelig flue-på-veggen-følelse. Noe som førte til at jeg til tider ikke klarte å la boka ligge i ro...
Handling:
Litteraturviteren David har mistet hukommelsen. For at han skal finne ut hvem han er, trykkes det inn en annonse i avisa der de som kjenner ham best oppfordres til og fortelle om hans tidligere liv. David selv kommer ikke til orde direkte i boka bare gjennom svarene på annonsene. Hjemme i Namsos sitter to ulykkelige kjenninger som begge har vært nærmere David enn de aller fleste ..
Den mislykkede bassisten Jon, som var Davids bestevenn i tenåra, og Arvid, den tidligere presten som i samme periode var Davids stefar, og som nå ligger med kreft på sykehuset i Namsos nærmest alene. i Trondheim sitter et tredje menneske i problemer, Davids ungdomskjæreste Silje, som er full av raseri mot verdens problemer og mannen sin, Egil, spesielt. Alle tre skriver på hver sin måte lange brev til David, som ingen av dem har hatt kontakt med på årevis.
Brevene handler like mye om dem selv og hverandre som om David,her komme det fram både det ene og det andre om hverandre og det hele virker litt som et skriftlig puslespill og det kommer stadig nye hemmeligheter, om David, fortiden og fortellerne.
Boka er mørk og preget av det litt desperate i folk, f eks stefaren til David og hele Namsos prest som nærmest hopper i taket over at han kan skrive til stesønnen sin som er innlagt på psykiatrien og ikke husker hvem han er.
Min mening:
Boka kan jeg sterkt anbefale, da den er litt utenom det vanlige og til tider kan jeg neste love deg at vi du vil slite med å legge den fra deg
Carl Frode Tiller født 4. januar 1970 i Namsos er en norsk forfatter, historiker og musiker. Han spiller og synger i bandet «kong ler» som startet sin karriere i hans hjemby Namsos. Tiller debuterte i 2001 med romanen Skråninga, som ble belønnet med flere priser, bl.a. Tarjei Vesaas' debutantpris. Den ble også nominert til Brageprisen. Han fikk ikke Brageprisen med Skråninga men fikk isteden Brageprisen november 2007 for romanen Innsirkling som jeg skal fortelle om nå.Tiller har en egen evne til å overbevise leseren ved hjelp av sine dialoger som virker så ekte og godt beskrevet at man nesten tror man er der. Når man leser så får man en skikkelig flue-på-veggen-følelse. Noe som førte til at jeg til tider ikke klarte å la boka ligge i ro...
Handling:
Litteraturviteren David har mistet hukommelsen. For at han skal finne ut hvem han er, trykkes det inn en annonse i avisa der de som kjenner ham best oppfordres til og fortelle om hans tidligere liv. David selv kommer ikke til orde direkte i boka bare gjennom svarene på annonsene. Hjemme i Namsos sitter to ulykkelige kjenninger som begge har vært nærmere David enn de aller fleste ..
Den mislykkede bassisten Jon, som var Davids bestevenn i tenåra, og Arvid, den tidligere presten som i samme periode var Davids stefar, og som nå ligger med kreft på sykehuset i Namsos nærmest alene. i Trondheim sitter et tredje menneske i problemer, Davids ungdomskjæreste Silje, som er full av raseri mot verdens problemer og mannen sin, Egil, spesielt. Alle tre skriver på hver sin måte lange brev til David, som ingen av dem har hatt kontakt med på årevis.
Brevene handler like mye om dem selv og hverandre som om David,her komme det fram både det ene og det andre om hverandre og det hele virker litt som et skriftlig puslespill og det kommer stadig nye hemmeligheter, om David, fortiden og fortellerne.
Boka er mørk og preget av det litt desperate i folk, f eks stefaren til David og hele Namsos prest som nærmest hopper i taket over at han kan skrive til stesønnen sin som er innlagt på psykiatrien og ikke husker hvem han er.
Min mening:
Boka kan jeg sterkt anbefale, da den er litt utenom det vanlige og til tider kan jeg neste love deg at vi du vil slite med å legge den fra deg
tirsdag 23. mars 2010
Fanfiction i 1STb
Marianne og hennes klasse 1STb har jobbet med Fanfiction i engelsk. Kort sagt betyr fanfiction ’å være fan av fiksjon’ dvs å like å lage nye historier ut fra en allerede kjent tekst. Nedenfor følger noen av elevenes historier som vi gjerne vil dele. Det blir også en utstilling av tekstene i skolebiblioteket etter påske.
Braveheart (av Karoline)
William Wallace, a normal child from Scotland
He lived in a village far from the coastland.
Throwing rocks,
Hitting the wild ox,
and so he lived his childhood with no demand.
History is written by those who hang the heroes
Edward the Longshanks, the king of all zeroes.
Malcolm, William’s brave father
And his older brother John sunbather
Were both killed by Longshanks giant dingoes.
Falling in love, here name is Murron,
Riding together, in to the sunset they run.
Agirl so cute, hands over a nestle
You, and no other, let’s settle.
Ah’ yes, a yes, I lov’ yah, come on!
Primae noctis, The nobel man takes the bride
At the weddings first night, he has no pride.
William and Murron they fight,
For love! it’s their only sight.
Murron gets killed, even though poor William he tried.
Scotland in war, with William in front,
Killing the English, like they never had hunt
Taking down York and Stirling,
Even Falkirk, yeah, the whole thing!
We’re the undefeated, let’s go confront.
William is convicted, his brave heart is ending,
He was cheated, and now it’s the end of his life ring,
No confessions, no mercy,
Freedom he shouts, really, no mercy!
The Scottish, they win, in 1314 there is no lives depending.
CALL OF DUTY(av Mats)
Call of duty
It’s a nice game,
almost as nice as my very own name.
The game is based on killing each other,
that I will never tell mother
It’s a nice game,
All my friends tells me that I’m lame.
At the battlefield it’s a match between life and death.
I’m killing with my sniper, and I holding my breath.
It’s a nice game,
People are bulling me for playing, that’s a shame
I’m killing lots of people in streak,
now I’m starting to feel like a real gaming freak!
LIVERPOOL FC (av Håvard og Henrik)
They’re clearly number one
In any Scousers heart they belong
Gerrard the king
Babel the wing
And the manager always says “well done”
At Anfield Road they play
In the best kind of way
Do they miss?
It’s not a quiz
They make you want to stay
They’re all world famous names
In one of the world’s most popular games
Aquilani with the brain
Kuyt runs like a train
He scores some goals and turns the crowd into flames
They’re England’s most winning team
They fulfil everybody’s dream
Skrtel the beast
Insua the least
A goal makes you drop your ice-cream
In cloudy England they play
Everyone they slay
They beat them all
And never fall
The opponents crawls in the clay
But they are more than just a team
they’re playing like a dream
Reina with the save
Carragher is the brave
And they’re full of self- esteem
Inspired by “Freedom Writers’ Diary”
He came from the white, and was born a hero
Ending up in Ms. Gruwells class, he turned into a zero.
His shirt went sweat, his mind was ticking
It’s not easy, to be the only one of his kind.
What could he expect, when he chose the school?
Strict, old teachers and a lot of rules
It’s not weird that he felt he were alone
The only white amongst all the black.
Sitting in Ms. Gruwell’s class wasn’t as bad as he expected
Some of the other kids even said he was respected.
That’s not bad for a boy that turned his back
To the class where he was the white amongst black.
In the end, he’d earned a lot of experience
Many of the girls, had also made some influence
Now he regretted, that he turned his back
To the class where he was the white amongst black.
Lagt ut av Unni
Braveheart (av Karoline)
William Wallace, a normal child from Scotland
He lived in a village far from the coastland.
Throwing rocks,
Hitting the wild ox,
and so he lived his childhood with no demand.
History is written by those who hang the heroes
Edward the Longshanks, the king of all zeroes.
Malcolm, William’s brave father
And his older brother John sunbather
Were both killed by Longshanks giant dingoes.
Falling in love, here name is Murron,
Riding together, in to the sunset they run.
Agirl so cute, hands over a nestle
You, and no other, let’s settle.
Ah’ yes, a yes, I lov’ yah, come on!
Primae noctis, The nobel man takes the bride
At the weddings first night, he has no pride.
William and Murron they fight,
For love! it’s their only sight.
Murron gets killed, even though poor William he tried.
Scotland in war, with William in front,
Killing the English, like they never had hunt
Taking down York and Stirling,
Even Falkirk, yeah, the whole thing!
We’re the undefeated, let’s go confront.
William is convicted, his brave heart is ending,
He was cheated, and now it’s the end of his life ring,
No confessions, no mercy,
Freedom he shouts, really, no mercy!
The Scottish, they win, in 1314 there is no lives depending.
CALL OF DUTY(av Mats)
Call of duty
It’s a nice game,
almost as nice as my very own name.
The game is based on killing each other,
that I will never tell mother
It’s a nice game,
All my friends tells me that I’m lame.
At the battlefield it’s a match between life and death.
I’m killing with my sniper, and I holding my breath.
It’s a nice game,
People are bulling me for playing, that’s a shame
I’m killing lots of people in streak,
now I’m starting to feel like a real gaming freak!
LIVERPOOL FC (av Håvard og Henrik)
They’re clearly number one
In any Scousers heart they belong
Gerrard the king
Babel the wing
And the manager always says “well done”
At Anfield Road they play
In the best kind of way
Do they miss?
It’s not a quiz
They make you want to stay
They’re all world famous names
In one of the world’s most popular games
Aquilani with the brain
Kuyt runs like a train
He scores some goals and turns the crowd into flames
They’re England’s most winning team
They fulfil everybody’s dream
Skrtel the beast
Insua the least
A goal makes you drop your ice-cream
In cloudy England they play
Everyone they slay
They beat them all
And never fall
The opponents crawls in the clay
But they are more than just a team
they’re playing like a dream
Reina with the save
Carragher is the brave
And they’re full of self- esteem
Inspired by “Freedom Writers’ Diary”
He came from the white, and was born a hero
Ending up in Ms. Gruwells class, he turned into a zero.
His shirt went sweat, his mind was ticking
It’s not easy, to be the only one of his kind.
What could he expect, when he chose the school?
Strict, old teachers and a lot of rules
It’s not weird that he felt he were alone
The only white amongst all the black.
Sitting in Ms. Gruwell’s class wasn’t as bad as he expected
Some of the other kids even said he was respected.
That’s not bad for a boy that turned his back
To the class where he was the white amongst black.
In the end, he’d earned a lot of experience
Many of the girls, had also made some influence
Now he regretted, that he turned his back
To the class where he was the white amongst black.
Lagt ut av Unni
torsdag 18. mars 2010
Fotball - Re vgs
Toppidrett ved Re vgs har et samarbeid med Vestfold fotballkrets på Fotball365. Med utgangspunkt i at Stig Inge Bjørnebye holdt foredrag for toppidrett fotball, ble det lagt inn artikler om spillerutvikling på Fotball365, og det kan du se her:. Kom gjerne med kommentarer på artiklene/opptakene. Ragnar W følger med bloggen.
Katarina
Katarina
fredag 12. mars 2010
Bokanmeldelse av "Usynlige hender" - Martin 2IDa
Jeg har lest romanen Usynlige hender av Stig Sæterbakken. Stig Sæterbakken er født 1966, dvs. at han er 44 år gammel. Han er bosatt på Lillehammer og har et omfattende forfatterskap bak seg med dikt, gjendiktninger og romaner. Hans seneste romaner er oversatt til svensk og dansk.
Boken jeg har lest er en krimroman der hovedpersonen er politiførstebetjenten Kristian Wold. Kristian Wold er ikke som andre førstebetjenter. Han er en slags outsider – person, en litt sånn uortodoksperson som kommer i konflikter med sjefen og lar privatlivet komme altfor tett innpå jobben sin. I boka er han skildra som en veldig røff type, som har sine egne meninger og det blir helt tydelig vist at han er en utrolig vinglende politimann og ektemann.
Kristian Wold blir satt på den såkalte ”Maria – saken”. Den 14 år gamle jenta har vært sporløst forsvunnet i ett år. Nå vil politikammeret at Wold skal avslutte etterforskningen. Men først skal han bare møte jentas mor Inger Danielsen.. Dette blir et skjebnesvangert møte.
Det oppstår en spenningsfylt nærhet mellom Kristian og Inger, samtidig som Kristian er gift med Anne – Sofie. Kristian og Inger får et seksuelt forhold til hverandre, men holder dette hemmelig for alle andre. Anne – Sofie begynner å forstå at det er noe Kristian holder hemmelig for henne og dette fører til en stor konflikt. De krangler og Kristian slår Anne – Sofie flere ganger.
Etterforskningen etter Maria pågår, men uten spor. Kristian begynner å håpe på at de ikke vil finne henne, fordi han nå kun vil tilbringe tid med moren hennes.
Det kommer stadig nye navn i boken, Herr og Fru Gunerius, den øst- europeiske mafiabossen Jarosz Maltek og svensken Vidar Sande. Men blir Maria funnet?
Jeg vil si at temaer i boken er kjærlighet, håp, misunnelse og spenning.
Forfatteren skriver på en veldig røff måte, slik at budskapet kanskje er mest ment til ungdommer og eldre. Jeg tror at boken er best egna til personer fra 16 år og oppover, siden den omhandler flere sterke temaer.
Boken jeg har lest er en krimroman der hovedpersonen er politiførstebetjenten Kristian Wold. Kristian Wold er ikke som andre førstebetjenter. Han er en slags outsider – person, en litt sånn uortodoksperson som kommer i konflikter med sjefen og lar privatlivet komme altfor tett innpå jobben sin. I boka er han skildra som en veldig røff type, som har sine egne meninger og det blir helt tydelig vist at han er en utrolig vinglende politimann og ektemann.
Kristian Wold blir satt på den såkalte ”Maria – saken”. Den 14 år gamle jenta har vært sporløst forsvunnet i ett år. Nå vil politikammeret at Wold skal avslutte etterforskningen. Men først skal han bare møte jentas mor Inger Danielsen.. Dette blir et skjebnesvangert møte.
Det oppstår en spenningsfylt nærhet mellom Kristian og Inger, samtidig som Kristian er gift med Anne – Sofie. Kristian og Inger får et seksuelt forhold til hverandre, men holder dette hemmelig for alle andre. Anne – Sofie begynner å forstå at det er noe Kristian holder hemmelig for henne og dette fører til en stor konflikt. De krangler og Kristian slår Anne – Sofie flere ganger.
Etterforskningen etter Maria pågår, men uten spor. Kristian begynner å håpe på at de ikke vil finne henne, fordi han nå kun vil tilbringe tid med moren hennes.
Det kommer stadig nye navn i boken, Herr og Fru Gunerius, den øst- europeiske mafiabossen Jarosz Maltek og svensken Vidar Sande. Men blir Maria funnet?
Jeg vil si at temaer i boken er kjærlighet, håp, misunnelse og spenning.
Forfatteren skriver på en veldig røff måte, slik at budskapet kanskje er mest ment til ungdommer og eldre. Jeg tror at boken er best egna til personer fra 16 år og oppover, siden den omhandler flere sterke temaer.
torsdag 11. mars 2010
Bokanmeldelse av "Jeg skal vise dere frykten" - David 2IDa
Bokanmeldelse av ”Jeg skal vise dere frykten” skrevet av Nikolai Frobenius
Kort om forfatteren
”Jeg skal vise dere frykten” er en bok som er skrevet av Nikolai Frobenius. Den ble gitt ut i 2008. Nikolai Frobenius ble født i Oslo i 1965 og debuterte som forfatter med dikt og tekstsamlinga Virvl. Hans store gjennombrudd fikk han med boken ”Latours katalog” som har solgt godt i Frankrike, Russland og Tyskland. Han fikk prisen ”Anders Jahres prisen for unge kunstnere” for den boken. Han har skrevet en rekke filmmanus, blant annet til thrilleren Insomnia fra 1997, som senere ble nyinnspilt i Hollywood. For boken ”Jeg skal vise dere frykten” vant han Ungdommenes kritikerpris og P2 – lytternes romanpris.
Handling
Boken handler om den amerikanske forfatteren Edgar Allan Poe og redaktøren Rufus Griswold og deres forhold, og er mye basert på virkelige hendelser. Historien foregår i Amerika på 1850 – tallet, hovedsakelig New York og Philadelphia, men også i Richmond, Virginia, der vi får høre at Poe vokste opp hos sine adoptivforeldre. Vi får et innblikk i hvordan den tilsynelatende miserable forfatteren Edgar Allen Poe lever sitt liv i den intense troen på at han en dag vil bryte igjennom som den anerkjente forfatter han hele tiden sier til seg selv at han er.
En dag dukker den kjente redaktøren Rufus Griswold opp i byen, og Poe nøler ikke med å prøve å få til et møte. Rufus Griswold godtar innbydelsen og setter i gang med å lese noen av Poes noveller og dikt. Griswold har aldri vært borti maken. Det Poe skriver er så grotesk, så grusomt, så barbarisk at Griswold river det i stykker i rent raseri, men det er noe med det dystre og mørke som henger over tekstene til Poe som får Griswold til og ikke klare å legge det bort. Underveis i lesningen oppdager Griswold at en novelle som Poe har skrevet, er identisk med et drap som var omtalt i en avis for litt siden. Da han konfronterer Poe med dette, prøver Poe å overbevise seg selv om at det er en ren tilfeldighet, men det er tydelig at dette vekker stor bekymring hos Poe. Hvem er det som bruker novellene hans som inspirasjon til å begå de mest grusomste drap? Kan Poe vite hvem det er? I så fall, kan Poe klare å stoppe galskapen før det går alt for langt? Er Poes liv i fare?
Min mening
Denne boken vant Ungdommens kritikerpris, noe som gjorde at jeg skapte meg store forventninger til boken før jeg satte i gang med lesningen. Min første reaksjon var måten denne boken er skrevet på, selve skrivestilen. Boken er skrevet på et meget poetisk språk og hver setning har en tendens til å kaste ut ”røde tråder” som er såppas dype at det kreves et snev av tolkning for i det hele tatt å få med seg handlingen og ikke minst hvorfor det er skrevet slik det er, for jeg kan innrømme at i denne boken finnes det ikke en eneste unødvendig setning. Selve handlingen er nok så tørr og boken er langt fra spennende. Nikolai Frobenius legger ut ledetråder gjennom hele boken, noe som sørger for at ingen ting kommer overraskende på en. Dette tror jeg er gjort bevisst for å få legge mer vekt på skildringen av tanker og psykiske sinnstilstander de forskjellige karakterene er i og for å markere den mørke og dystre undertonen hver setning er pakket inn i.
Denne boken vil jeg anbefale først og fremst til voksne, men de som er glad tekster som heller mot det poetiske, vil ha stor glede av denne boken. Jeg vil også anbefale at det å ha kjennskap til forfatterskapet til Edgar Allen Poe, vil være med på å få større glede ut av boken.
Kort om forfatteren
”Jeg skal vise dere frykten” er en bok som er skrevet av Nikolai Frobenius. Den ble gitt ut i 2008. Nikolai Frobenius ble født i Oslo i 1965 og debuterte som forfatter med dikt og tekstsamlinga Virvl. Hans store gjennombrudd fikk han med boken ”Latours katalog” som har solgt godt i Frankrike, Russland og Tyskland. Han fikk prisen ”Anders Jahres prisen for unge kunstnere” for den boken. Han har skrevet en rekke filmmanus, blant annet til thrilleren Insomnia fra 1997, som senere ble nyinnspilt i Hollywood. For boken ”Jeg skal vise dere frykten” vant han Ungdommenes kritikerpris og P2 – lytternes romanpris.
Handling
Boken handler om den amerikanske forfatteren Edgar Allan Poe og redaktøren Rufus Griswold og deres forhold, og er mye basert på virkelige hendelser. Historien foregår i Amerika på 1850 – tallet, hovedsakelig New York og Philadelphia, men også i Richmond, Virginia, der vi får høre at Poe vokste opp hos sine adoptivforeldre. Vi får et innblikk i hvordan den tilsynelatende miserable forfatteren Edgar Allen Poe lever sitt liv i den intense troen på at han en dag vil bryte igjennom som den anerkjente forfatter han hele tiden sier til seg selv at han er.
En dag dukker den kjente redaktøren Rufus Griswold opp i byen, og Poe nøler ikke med å prøve å få til et møte. Rufus Griswold godtar innbydelsen og setter i gang med å lese noen av Poes noveller og dikt. Griswold har aldri vært borti maken. Det Poe skriver er så grotesk, så grusomt, så barbarisk at Griswold river det i stykker i rent raseri, men det er noe med det dystre og mørke som henger over tekstene til Poe som får Griswold til og ikke klare å legge det bort. Underveis i lesningen oppdager Griswold at en novelle som Poe har skrevet, er identisk med et drap som var omtalt i en avis for litt siden. Da han konfronterer Poe med dette, prøver Poe å overbevise seg selv om at det er en ren tilfeldighet, men det er tydelig at dette vekker stor bekymring hos Poe. Hvem er det som bruker novellene hans som inspirasjon til å begå de mest grusomste drap? Kan Poe vite hvem det er? I så fall, kan Poe klare å stoppe galskapen før det går alt for langt? Er Poes liv i fare?
Min mening
Denne boken vant Ungdommens kritikerpris, noe som gjorde at jeg skapte meg store forventninger til boken før jeg satte i gang med lesningen. Min første reaksjon var måten denne boken er skrevet på, selve skrivestilen. Boken er skrevet på et meget poetisk språk og hver setning har en tendens til å kaste ut ”røde tråder” som er såppas dype at det kreves et snev av tolkning for i det hele tatt å få med seg handlingen og ikke minst hvorfor det er skrevet slik det er, for jeg kan innrømme at i denne boken finnes det ikke en eneste unødvendig setning. Selve handlingen er nok så tørr og boken er langt fra spennende. Nikolai Frobenius legger ut ledetråder gjennom hele boken, noe som sørger for at ingen ting kommer overraskende på en. Dette tror jeg er gjort bevisst for å få legge mer vekt på skildringen av tanker og psykiske sinnstilstander de forskjellige karakterene er i og for å markere den mørke og dystre undertonen hver setning er pakket inn i.
Denne boken vil jeg anbefale først og fremst til voksne, men de som er glad tekster som heller mot det poetiske, vil ha stor glede av denne boken. Jeg vil også anbefale at det å ha kjennskap til forfatterskapet til Edgar Allen Poe, vil være med på å få større glede ut av boken.
onsdag 10. mars 2010
mandag 8. mars 2010
Bokanmeldelse av "Sex, død og ekteskap" - Gjermund 2IDa
Sex, død og ekteskap av Jon Øystein Flink Gjermund
Jon Øystein Flink er forfatteren av Sex, død og ekteskap og ble født 30. september 1976. Han er født og oppvokst i Fredrikstad, men bor i Oslo.
Handlingen i boken utspiller seg også i Oslo. Tittelen gir en følelse av at boken er voldsom og inneholder mye dramatikk. Hovedpersonen (som vi aldri får vite navnet på) er en forlovet forfatter med selvmordstanker. Boken starter med at hovedpersonen prøver å ta livet av seg ved hengning på doen på arbeidsplassen, men klarer det ikke fordi han ikke finner riktig musikk å dø til. Derfor finner han ut at han skal utsette selvmordet litt og heller leve ”livet” et par dager. Han tar ut alle pengene han har på brukskontoen og bruker det på horer og hasj.
Siden han hele tiden har tenkt til å ta sitt eget liv, bryr han seg ikke så mye om folkeskikk når han ikke er sammen med forloveden sin. Derfor havner han ganske ofte i bråk. Han har et dobbeltliv og lever som kritikerrost forfatter i det ene, og dopet horekunde i det andre. Boken fortsetter med at hovedpersonen prøver å la seg overkjøre av toget, men blir oppdaget og jaget ut av tunnelene. Litt ute i boken innleder han et seksuelt forhold til forlovedens kusine som er 13 år. Dette er hans andre elsker utenom forloveden.
Etter hvert oppstår det litt krangling mellom hovedpersonen og forloveden og de skiller lag for en liten stund. Hovedpersonen havner nå enda mer på kjøret enn det han vanligvis er. Han blir under denne perioden kjent med den narkomane damen Linda. De sover sammen, men uten å elske. Han føler at det har utviklet seg til et slags bror-søster forhold mellom dem. Temaet er den depressive sannhet av sex, død og ekteskap. Hvilket fullt og helt gjenspeiles i tittelen.
Handlingen utspiller seg i moderne tid og er en historie som (synd, men sant) virker sannsynlig. Forfatteren skriver på en morsom måte, med mye tanker og formeninger. Jeg tror at boken også kan være med på å forandre hvordan leseren ser på ulike ting. Hovedpersonen gjør mye dumt, men forfatteren gjør det morsomt ved å vise at alt hovedpersonen gjør er nøye planlagt og utføres bevisst. Ellers er boken lettlest og kort, noe som burde være med på å gjøre den mer populær blant ungdom.
Jeg tror det var nettopp denne målgruppen forfatteren ønsket å treffe. Hele boken ender med at foreldrene til 13 åringen og forloveden får vite om hovedpersonenes og 13 åringens seksuelle forhold, forloveden knivstikker hovedpersonen og han dør seinere på en bar etter en pils.
Jeg synes boken var både morsom og tankevekkende, selv om pedofili, selvmord og narkotika i realiteten ikke er underholdende i seg selv. Noen synes kanskje boken er to hakk for dramatisk og syk, men jeg tror det var derfor den falt så godt i smak hos meg.
Jon Øystein Flink er forfatteren av Sex, død og ekteskap og ble født 30. september 1976. Han er født og oppvokst i Fredrikstad, men bor i Oslo.
Handlingen i boken utspiller seg også i Oslo. Tittelen gir en følelse av at boken er voldsom og inneholder mye dramatikk. Hovedpersonen (som vi aldri får vite navnet på) er en forlovet forfatter med selvmordstanker. Boken starter med at hovedpersonen prøver å ta livet av seg ved hengning på doen på arbeidsplassen, men klarer det ikke fordi han ikke finner riktig musikk å dø til. Derfor finner han ut at han skal utsette selvmordet litt og heller leve ”livet” et par dager. Han tar ut alle pengene han har på brukskontoen og bruker det på horer og hasj.
Siden han hele tiden har tenkt til å ta sitt eget liv, bryr han seg ikke så mye om folkeskikk når han ikke er sammen med forloveden sin. Derfor havner han ganske ofte i bråk. Han har et dobbeltliv og lever som kritikerrost forfatter i det ene, og dopet horekunde i det andre. Boken fortsetter med at hovedpersonen prøver å la seg overkjøre av toget, men blir oppdaget og jaget ut av tunnelene. Litt ute i boken innleder han et seksuelt forhold til forlovedens kusine som er 13 år. Dette er hans andre elsker utenom forloveden.
Etter hvert oppstår det litt krangling mellom hovedpersonen og forloveden og de skiller lag for en liten stund. Hovedpersonen havner nå enda mer på kjøret enn det han vanligvis er. Han blir under denne perioden kjent med den narkomane damen Linda. De sover sammen, men uten å elske. Han føler at det har utviklet seg til et slags bror-søster forhold mellom dem. Temaet er den depressive sannhet av sex, død og ekteskap. Hvilket fullt og helt gjenspeiles i tittelen.
Handlingen utspiller seg i moderne tid og er en historie som (synd, men sant) virker sannsynlig. Forfatteren skriver på en morsom måte, med mye tanker og formeninger. Jeg tror at boken også kan være med på å forandre hvordan leseren ser på ulike ting. Hovedpersonen gjør mye dumt, men forfatteren gjør det morsomt ved å vise at alt hovedpersonen gjør er nøye planlagt og utføres bevisst. Ellers er boken lettlest og kort, noe som burde være med på å gjøre den mer populær blant ungdom.
Jeg tror det var nettopp denne målgruppen forfatteren ønsket å treffe. Hele boken ender med at foreldrene til 13 åringen og forloveden får vite om hovedpersonenes og 13 åringens seksuelle forhold, forloveden knivstikker hovedpersonen og han dør seinere på en bar etter en pils.
Jeg synes boken var både morsom og tankevekkende, selv om pedofili, selvmord og narkotika i realiteten ikke er underholdende i seg selv. Noen synes kanskje boken er to hakk for dramatisk og syk, men jeg tror det var derfor den falt så godt i smak hos meg.
torsdag 4. mars 2010
Høytlesning i biblioteket hver torsdag
Biblioteket har satt i gang et lite pilot-prosjekt på skolebiblioteket med høytlesning hver torsdag fra kl. 11:45 til 12:00. Som første bok ut valgte Unni ’Jenteloven’ av Annette Münch. De av dere som har lest ’Kaoskrigeren’ kjenner forfatteren.
Det blir spennende å følge med på om det blir oppslutning om dette prosjektet – kort sagt: om elevene er interesserte i tilbudet.
Unni leste høyt, og opplevde at det var en hyggelig stund.
Kom gjerne med en kommentar om hva du som tilhører syntes om opplesningen 4. mars.
Det blir spennende å følge med på om det blir oppslutning om dette prosjektet – kort sagt: om elevene er interesserte i tilbudet.
Unni leste høyt, og opplevde at det var en hyggelig stund.
Kom gjerne med en kommentar om hva du som tilhører syntes om opplesningen 4. mars.
Bokanmeldelse - Vilde 2IDa
MIN DØDE MANN av Arne Lygre
I denne boken blir du kjent med en mann, som ikke vet hvem han er lengre. Han prøver hardt, men det går galt hver gang. Han er gift og har barn. Han blir kjent med Aksel Brenne, en mann som har flyttet ut til havet, for å slippe unna fjas og mas. Han liker seg best alene, men hovedpersonen innleder et homofilt forhold til han. Hovedpersonen vil ikke gå ut i offentlighet om at han er homofil, for han vet ikke hva han er. Og det er mange konsekvenser som oppstår, blant annet at på vei hjem fra byen, plukker Aksel Brenne opp en haiker på veien. En unggutt på 17 år som har kranglet med familien sin, og vil bare bort. De tre blir boende hos Aksel Brenne, og hovedpersonen innleder også et forhold til han. En dag skjer det noe med Aksel, en dag hovedpersonen og unggutten er ute å går tur, og skal til å gå inn i huset, henger det en lapp på døren.
”Håper dere får et fint liv. Det har vært fint og blitt kjent med dere, men jeg må være alene”
Hovedpersonen avslutter forholdene til disse to, og prøver å komme seg videre i livet. Men ender opp med en ny mann, Erik. Også forholdet til denne mannen ender galt. Det oppstår mange konsekvenser, og alle tre mennene i boken sier at hovedpersonen må ta et valg. De vil ikke være sammen med han hvis han ikke tør å fremstå som homofil.
Min mening om boken: Dette er en merkelig bok, og det er mange handlinger som skjer på en gang, så noen ganger er det vanskelig og faktisk få med seg hva som skjer, og du må lese noen sider om igjen. Boken viser også flere sider av hvordan det er å være homofil, og at det er vanskelig å fremstå som homofil. Alle krever masse av deg, men det er vanskelig å gi alt tilbake. En helt grei bok, anbefaler ikke unge lesere å lese denne boken, passer nok bedre for eldre.
I denne boken blir du kjent med en mann, som ikke vet hvem han er lengre. Han prøver hardt, men det går galt hver gang. Han er gift og har barn. Han blir kjent med Aksel Brenne, en mann som har flyttet ut til havet, for å slippe unna fjas og mas. Han liker seg best alene, men hovedpersonen innleder et homofilt forhold til han. Hovedpersonen vil ikke gå ut i offentlighet om at han er homofil, for han vet ikke hva han er. Og det er mange konsekvenser som oppstår, blant annet at på vei hjem fra byen, plukker Aksel Brenne opp en haiker på veien. En unggutt på 17 år som har kranglet med familien sin, og vil bare bort. De tre blir boende hos Aksel Brenne, og hovedpersonen innleder også et forhold til han. En dag skjer det noe med Aksel, en dag hovedpersonen og unggutten er ute å går tur, og skal til å gå inn i huset, henger det en lapp på døren.
”Håper dere får et fint liv. Det har vært fint og blitt kjent med dere, men jeg må være alene”
Hovedpersonen avslutter forholdene til disse to, og prøver å komme seg videre i livet. Men ender opp med en ny mann, Erik. Også forholdet til denne mannen ender galt. Det oppstår mange konsekvenser, og alle tre mennene i boken sier at hovedpersonen må ta et valg. De vil ikke være sammen med han hvis han ikke tør å fremstå som homofil.
Min mening om boken: Dette er en merkelig bok, og det er mange handlinger som skjer på en gang, så noen ganger er det vanskelig og faktisk få med seg hva som skjer, og du må lese noen sider om igjen. Boken viser også flere sider av hvordan det er å være homofil, og at det er vanskelig å fremstå som homofil. Alle krever masse av deg, men det er vanskelig å gi alt tilbake. En helt grei bok, anbefaler ikke unge lesere å lese denne boken, passer nok bedre for eldre.
Bokanmeldelse - Gjermund 2IDa
Gjermund i 2IDa har skrevet om diktsamlingen Avhymninger
"Jeg leste diktsamlingen Avhymninger av Steinar Opstad. Opstad er oppvokst her i Vestfold i Gjein i Stokke kommune og han har gått på videregående skole i Tønsberg. Senere har han studert tysk-religionshistorie og litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen.
Denne boken er hans seneste produkt og inneholder nesten 60 dikt. Diktene inneholder mye av det han finner interessant mellom himmel og jord. Jeg har sett nærmere på ett av diktene.
I diktet IBIS beskriver Opstad måneguden Thot fra den egyptiske mytologi. Thot er guden for visdom, skrivekunst, legekunnskap, regnekunst og ses på som skrivernes og dikternes beskytter. Thot har hode til en fugl, men ikke en hvilken som helst fugl. Nemlig Ibis storken.
I diktet kaller Opstad seg selv for en etterkommer av Thot. Da tror jeg han mener en beskytter av skrivekunsten, selv om Thot i diktet virker mer som en dødsgud. I diktet tar han for seg problemene ved at mange ikke får begravd sine døde fordi hele byer forvandles til hauger av asfalt og betong. Disse haugene er nok sett på som ruinene av krigsrammede byer.
Han skriver at han og andre etterkommere av Thot, ikke sørger for gravplasser eller gravfølge, men de flyr raskere enn flokkene med fugler. Kanskje han mener at etterkommerne av Thot, skriverne sørger for at ikke alle menneskene bare forsvinner i et svart hull i historien, men blir husket og skrevet om.
Mange av diktene krever litt research for at man skal kunne forstå alt, jeg veit ikke om jeg har forstått noe, men jeg trur mange av diktene kan gi mange en ide eller en eller annen form for tankevekker."
"Jeg leste diktsamlingen Avhymninger av Steinar Opstad. Opstad er oppvokst her i Vestfold i Gjein i Stokke kommune og han har gått på videregående skole i Tønsberg. Senere har han studert tysk-religionshistorie og litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen.
Denne boken er hans seneste produkt og inneholder nesten 60 dikt. Diktene inneholder mye av det han finner interessant mellom himmel og jord. Jeg har sett nærmere på ett av diktene.
I diktet IBIS beskriver Opstad måneguden Thot fra den egyptiske mytologi. Thot er guden for visdom, skrivekunst, legekunnskap, regnekunst og ses på som skrivernes og dikternes beskytter. Thot har hode til en fugl, men ikke en hvilken som helst fugl. Nemlig Ibis storken.
I diktet kaller Opstad seg selv for en etterkommer av Thot. Da tror jeg han mener en beskytter av skrivekunsten, selv om Thot i diktet virker mer som en dødsgud. I diktet tar han for seg problemene ved at mange ikke får begravd sine døde fordi hele byer forvandles til hauger av asfalt og betong. Disse haugene er nok sett på som ruinene av krigsrammede byer.
Han skriver at han og andre etterkommere av Thot, ikke sørger for gravplasser eller gravfølge, men de flyr raskere enn flokkene med fugler. Kanskje han mener at etterkommerne av Thot, skriverne sørger for at ikke alle menneskene bare forsvinner i et svart hull i historien, men blir husket og skrevet om.
Mange av diktene krever litt research for at man skal kunne forstå alt, jeg veit ikke om jeg har forstått noe, men jeg trur mange av diktene kan gi mange en ide eller en eller annen form for tankevekker."
Leseprosjekt i 2IDa
Klassen 2IDa med norsklærer Inga Bjellaanes gjennomfører for tiden et leseprosjekt hvor de leser bøker fra ungdommens kritikerpris. Lagt ut på skolens nyheter.
Flere av elevene har skrevet bokanmeldelser, og disse blir publisert på bloggen etterhvert.
Gjermund var førstemann ut, og dette ble lagt ut på bibliotekets hjemmeside.
Dessuten har Gjermund, en av elevene, tatt utfordringen om å lese dikt høyt i biblioteket. Dette er lagt ut på YouTube.
Katarina
Flere av elevene har skrevet bokanmeldelser, og disse blir publisert på bloggen etterhvert.
Gjermund var førstemann ut, og dette ble lagt ut på bibliotekets hjemmeside.
Dessuten har Gjermund, en av elevene, tatt utfordringen om å lese dikt høyt i biblioteket. Dette er lagt ut på YouTube.
Katarina
Velkommen til bloggen vår - Re vgs biblioteket
Re vgs biblioteket ønsker en mer levende hjemmeside, og oppretter herved denne bibliotekbloggen. Den erstatter "Hva skjer" på hjemmesiden vår. I hovedsak vil Unni og Katarina skrive på bloggen, men vi er helt klart interessert i saker, bokanmeldelser, skoleprosjekter undertegnet elevene våre.
Hilsen Unni og Katarina
Hilsen Unni og Katarina
Abonner på:
Innlegg (Atom)
