tirsdag 29. juni 2010
Bokanmeldelse av "Borte en vinter" - Simen 2IDa
”Borte en vinter” av Heidi Marie Kriznik var den andre boka Kriznik kom ut med. Debuten kom i 2002 ved ”Applaus” – som hun også mottok Tarjei Vesaas’ debutantpris for.
De store temaene er ensomhet, sorg og savn. Kriznik skriver om en enkemann som heter Zenz, og naboen og kameraten hans. Disse kommer seg gjennom hverdagslige ting i fellesskap. De reparerer takrenner, klipper gresset, luker ugress og gjør ting alle pensjonister gjør. Kriznik skildrer utrolig bra, spesielt følelser og opplevelser som hovedperson Zenz har. Et godt eksempel er når Zenz tenker tilbake på sin kones død for ett år siden. Et enormt savn blir skildret utrolig godt, i tillegg til at man får medlidenhet med Zenz grunnet hans ensomhet og sorg.
Zenz og hans avdøde kone fikk en datter sammen tidligere. Problemet er bare at relasjonen Zenz og datter ikke er den aller beste. Zenz prøver iherdig å jobbe for å få til en god og åpen relasjon til sin datter, men det jobbes uten gode resultater. Også i dette tilfellet er Kriznik flink til å skildre følelser og syn fra begge sider. Man får lyst til å gå inn i boka for å løse problemene mellom far og datter. Relasjonen blir satt på prøve, da en urovekkende og trist situasjon inntreffer.
Jeg vil anbefale boka til de fleste i og over tenåringsalderen. Man får innblikk i familierelasjoner som viser seg å bety mer enn man kan få inntrykk av.
De store temaene er ensomhet, sorg og savn. Kriznik skriver om en enkemann som heter Zenz, og naboen og kameraten hans. Disse kommer seg gjennom hverdagslige ting i fellesskap. De reparerer takrenner, klipper gresset, luker ugress og gjør ting alle pensjonister gjør. Kriznik skildrer utrolig bra, spesielt følelser og opplevelser som hovedperson Zenz har. Et godt eksempel er når Zenz tenker tilbake på sin kones død for ett år siden. Et enormt savn blir skildret utrolig godt, i tillegg til at man får medlidenhet med Zenz grunnet hans ensomhet og sorg.
Zenz og hans avdøde kone fikk en datter sammen tidligere. Problemet er bare at relasjonen Zenz og datter ikke er den aller beste. Zenz prøver iherdig å jobbe for å få til en god og åpen relasjon til sin datter, men det jobbes uten gode resultater. Også i dette tilfellet er Kriznik flink til å skildre følelser og syn fra begge sider. Man får lyst til å gå inn i boka for å løse problemene mellom far og datter. Relasjonen blir satt på prøve, da en urovekkende og trist situasjon inntreffer.
Jeg vil anbefale boka til de fleste i og over tenåringsalderen. Man får innblikk i familierelasjoner som viser seg å bety mer enn man kan få inntrykk av.
tirsdag 15. juni 2010
Nytt lydanlegg
Tobias i 2TRA har laget et nytt møbel for bibliotekets lydanlegg, og det er flott. Takk
onsdag 9. juni 2010
Hvordan skrive kildeliste og hvordan oppgi kilder i teksten
Hvordan skrive referanseliste (kildeliste, litteraturliste) og hvordan oppgi referanser (kilder) i oppgaveteksten.
HARVARD-STILEN
På Re vgs har vi bestemt oss for å bruke en ”oppskrift” som kalles Harvard-stilen. Dette er en 'oppskrift ' på hvordan en skriver referanseliste, referanser og sitater i oppgaveteksten. Vi har valgt Harvard fordi de aller fleste universitet og høgskoler i Norge anbefaler denne metoden. Det betyr at det blir en enklere overgang fra videregående skole til andre utdanninger.
I forbindelse med prosjektoppgaver vil du ha behov for å referere til noe som andre har skrevet eller sagt. Det kan være sitater, fakta og figurer, så vel som idéer og teorier – fra både skriftlige og muntlige kilder. Et formelt system for referansehandtering er nødvendig av flere grunner. Du skal vedstå deg hvilke kilder du bygger på og vise at du har satt deg inn i emnet og noe av det som er skrevet om det. Et annet viktig poeng er at andre skal kunne finne tilbake til kildene dine hvis noen er interessert i å lese mer om emnet du har skrevet om.
REFERANSELISTA
Referanselista eller kildelista/litteraturlista er en samla fortegnelse over litteratur og andre kilder som er brukt.. Den skal alltid skrives på en side for seg, og den skal plasseres bakerst i oppgaven. Det som er viktig å huske på er at referanselista skal være satt opp i alfabetisk rekkefølge (se eksempel lengre ned). Dette skal gjøres for at leseren fort kan finne fram til referansen som er brukt i oppgaven. Du finner eksempel på hvordan en referanseliste skrives på It's i faget "Biblioteket Re vgs".
HENVISNINGER I TEKSTEN
Indirekte sitat Henvisning betyr at du i den løpende oppgaveteksten viser til en kilde. Dette gjøres ved å skrive forfatterens etternavn samt bokas utgivelsesår i parentes bak sitatet ditt. Dette kalles for et indirekte sitat. Hvis forfatternavnet står i teksten din (for eksempel: Stang sier at ….) så setter du bare årstallet og eventuelt sidetall i parentes bak sitatet. Dvs. Stang sier at ... (Stang, 2001, s. 53).
Direkte sitat Hvis du har et ordrett sitat (direkte sitat) skal du også oppgi sidetallet i den kilden du henter sitatet fra.
Noen ganger finner du ikke en personlig forfatter. Da skal referansen skrives med enten tittel eller med institusjonsnavn på samme sted som personlig navn står.
Høgskolen i Vestfold har lagt ut et mer detaljert oppsett for hvordan henvisninger og referanseliste skal se ut for ulike kilder. Klikk Her så kommer du til tll biblioteksida på HIVE.
Spør lærerne og/eller skolebibliotekarene hvis du lurer på noe!
Unni H Sørsveen
HARVARD-STILEN
På Re vgs har vi bestemt oss for å bruke en ”oppskrift” som kalles Harvard-stilen. Dette er en 'oppskrift ' på hvordan en skriver referanseliste, referanser og sitater i oppgaveteksten. Vi har valgt Harvard fordi de aller fleste universitet og høgskoler i Norge anbefaler denne metoden. Det betyr at det blir en enklere overgang fra videregående skole til andre utdanninger.
I forbindelse med prosjektoppgaver vil du ha behov for å referere til noe som andre har skrevet eller sagt. Det kan være sitater, fakta og figurer, så vel som idéer og teorier – fra både skriftlige og muntlige kilder. Et formelt system for referansehandtering er nødvendig av flere grunner. Du skal vedstå deg hvilke kilder du bygger på og vise at du har satt deg inn i emnet og noe av det som er skrevet om det. Et annet viktig poeng er at andre skal kunne finne tilbake til kildene dine hvis noen er interessert i å lese mer om emnet du har skrevet om.
REFERANSELISTA
Referanselista eller kildelista/litteraturlista er en samla fortegnelse over litteratur og andre kilder som er brukt.. Den skal alltid skrives på en side for seg, og den skal plasseres bakerst i oppgaven. Det som er viktig å huske på er at referanselista skal være satt opp i alfabetisk rekkefølge (se eksempel lengre ned). Dette skal gjøres for at leseren fort kan finne fram til referansen som er brukt i oppgaven. Du finner eksempel på hvordan en referanseliste skrives på It's i faget "Biblioteket Re vgs".
HENVISNINGER I TEKSTEN
Indirekte sitat Henvisning betyr at du i den løpende oppgaveteksten viser til en kilde. Dette gjøres ved å skrive forfatterens etternavn samt bokas utgivelsesår i parentes bak sitatet ditt. Dette kalles for et indirekte sitat. Hvis forfatternavnet står i teksten din (for eksempel: Stang sier at ….) så setter du bare årstallet og eventuelt sidetall i parentes bak sitatet. Dvs. Stang sier at ... (Stang, 2001, s. 53).
Direkte sitat Hvis du har et ordrett sitat (direkte sitat) skal du også oppgi sidetallet i den kilden du henter sitatet fra.
Noen ganger finner du ikke en personlig forfatter. Da skal referansen skrives med enten tittel eller med institusjonsnavn på samme sted som personlig navn står.
Høgskolen i Vestfold har lagt ut et mer detaljert oppsett for hvordan henvisninger og referanseliste skal se ut for ulike kilder. Klikk Her så kommer du til tll biblioteksida på HIVE.
Spør lærerne og/eller skolebibliotekarene hvis du lurer på noe!
Unni H Sørsveen
Bokanmeldelse av "Kompani Orheim" - 2IDa Caroline S
Tore Renberg er født 1972 i Stavanger. Debuterte i 1995 med kortprosaboken Sovende Floke, som han ble tildelt Tarjei Vesaas debutantpris for.
Renberg har skrevet i de fleste sjangre; romaner, kortprosa, noveller, barnebøker, dramatikk, tegneserier og filmmanus. Han har fått flere priser, blant annet ungdommens kritikerpris og Brageprisen. Han har også skrevet for både film og tv.
Boken jeg har lest heter Kompani Orheim. Boken er den andre av i alt fire bøker om Jarle Klepp. De andre bøkene heter Mannen som elsket Yngve, Charlotte Isabelle Hansen og Pixley Mapogo. I forhold til kronologien plasseres Kompani Orheim som den første av bøkene.
Handlinger begynner i 1996 hvor vi møter Jarle Klepp som er student i Bergen. Han får en telefon tidlig på morgenen etter en lang natt på byen. Han er redd for at noe har skjedd med moren. Men da han tar opp røret får han vite at faren, Terje Orheim, er død.
Handlingen tas tilbake til tidlig på 70-tallet og det unge ekteparet Sara og Terje Orheim får sønnen Jarle. Jarle får en god start på livet. Første årene er fylt med gode minner med familieliv, fotball og venner. Livet blir snudd på hodet da Jarles far, Terje, begynner å misbruke alkohol.
Boken tar for seg Jarles ungdomstid, hvordan han prøver å finne ut hvem han er.
Jarle er veldig opptatt av musikk og stil, samtidig som at jenter og debutering, og krig og fred er en viktig del i livet hans. Han utforsker dette sammen med kompisen Helge på en hemmelig tur til folkemøte mot rasisme i Arendal og også på 9.klasseavslutningen. Helge og Jarle er gode kompiser, men han skjuler så godt han kan livet hjemme. Faren som leker verdens beste pappa i ukedagene og som alle vennene til Jarle syns er kjempe kul men som i helgene begynner å drikke, og lar all frustrasjon og sinne gå ut på moren Sara gjennom vold. Kompani Orheim som faren en gang kalte de tre familiemedlemmene begynner å falle sammen. Men skilsmisse er tabu på denne tiden så de prøver å rette opp i familiens elendigheter. Klarer de det?
Kompani Orheim er en bok som tar for seg noe som kunne ha skjedd i virkeligheten.
Boken er detaljert og blir fort litt kjedelig, men du lever deg inn i boka når alt blir beskrevet så nøye. Da får du et slags bilde av hvordan Jarles verden ser ut.
Budskap er at mye skjuler seg bak husets fire vegger. At alt ikke er gull og grønne skoger selv om det ser ut som det.
Målgruppen er folk på min alder og oppover.
Jeg syns det var en lang bok, med tanke på at jeg ikke leser så mye bøker til vanlig. Men når jeg fikk lest 100 sider begynte innholdet å ta seg opp og jeg ble litt mer nysgjerrig på hva som skulle skje med Jarle videre.
Renberg har skrevet i de fleste sjangre; romaner, kortprosa, noveller, barnebøker, dramatikk, tegneserier og filmmanus. Han har fått flere priser, blant annet ungdommens kritikerpris og Brageprisen. Han har også skrevet for både film og tv.
Boken jeg har lest heter Kompani Orheim. Boken er den andre av i alt fire bøker om Jarle Klepp. De andre bøkene heter Mannen som elsket Yngve, Charlotte Isabelle Hansen og Pixley Mapogo. I forhold til kronologien plasseres Kompani Orheim som den første av bøkene.
Handlinger begynner i 1996 hvor vi møter Jarle Klepp som er student i Bergen. Han får en telefon tidlig på morgenen etter en lang natt på byen. Han er redd for at noe har skjedd med moren. Men da han tar opp røret får han vite at faren, Terje Orheim, er død.
Handlingen tas tilbake til tidlig på 70-tallet og det unge ekteparet Sara og Terje Orheim får sønnen Jarle. Jarle får en god start på livet. Første årene er fylt med gode minner med familieliv, fotball og venner. Livet blir snudd på hodet da Jarles far, Terje, begynner å misbruke alkohol.
Boken tar for seg Jarles ungdomstid, hvordan han prøver å finne ut hvem han er.
Jarle er veldig opptatt av musikk og stil, samtidig som at jenter og debutering, og krig og fred er en viktig del i livet hans. Han utforsker dette sammen med kompisen Helge på en hemmelig tur til folkemøte mot rasisme i Arendal og også på 9.klasseavslutningen. Helge og Jarle er gode kompiser, men han skjuler så godt han kan livet hjemme. Faren som leker verdens beste pappa i ukedagene og som alle vennene til Jarle syns er kjempe kul men som i helgene begynner å drikke, og lar all frustrasjon og sinne gå ut på moren Sara gjennom vold. Kompani Orheim som faren en gang kalte de tre familiemedlemmene begynner å falle sammen. Men skilsmisse er tabu på denne tiden så de prøver å rette opp i familiens elendigheter. Klarer de det?
Kompani Orheim er en bok som tar for seg noe som kunne ha skjedd i virkeligheten.
Boken er detaljert og blir fort litt kjedelig, men du lever deg inn i boka når alt blir beskrevet så nøye. Da får du et slags bilde av hvordan Jarles verden ser ut.
Budskap er at mye skjuler seg bak husets fire vegger. At alt ikke er gull og grønne skoger selv om det ser ut som det.
Målgruppen er folk på min alder og oppover.
Jeg syns det var en lang bok, med tanke på at jeg ikke leser så mye bøker til vanlig. Men når jeg fikk lest 100 sider begynte innholdet å ta seg opp og jeg ble litt mer nysgjerrig på hva som skulle skje med Jarle videre.
tirsdag 8. juni 2010
Bokanmeldelse av "Folk har begynt å banke" - Magnus 2IDa
Litt om forfatteren:
Bjarte Breiteig er født i Kristiansand i 1974, men er nå bosatt i Oslo.
Han debuterte med novellesamlingen ”Fantomsmerter” i 1998.
I tillegg til at han er en forfatter sitter han i det litterære råd for den norske forfatterforeningen.
I 2006 utga han novellesamlingen: ”Folk har begynt og banke på” som jeg har lest, og skal fortelle om.
Boka
Boka er en novellesamling. Det er altså mange historier i en bok.
Temaet i boka er triste og dystre ting om relativt unge personer, og det handler ofte om dagligdagse problemer, og større problemer, det varierer fra novelle til novelle. Det er alltid noe som ikke stemmer, noe rart med en person, noe som er usagt som spiller en stor rolle for hva som skal skje. Man får ofte små hint, men ikke store nok til at man med en gang skjønner hva som skal skje. I enkelte av novellene kan man kanskje kjenne seg litt igjen.
Man blir med en gang dratt rett inn i historien, den begynner altså rett på, men det kan ta litt tid før man skjønner hva det hele dreier seg om.
Det er veldig brå slutt på de fleste av novellene, så man sitter igjen med mange spørsmål om hvordan det vil ende, men jeg tror Breiteig vil at vi skal tenke oss til en slutt selv.
Han beskriver ikke noen av hovedpersonene særlig detaljert, man får vite om det er mann eller dame, han forteller aldri om alderen, men skriver på en måte sånn at man skjønner ca hvor gammel personen er.
Min mening:
Jeg synes boken var morsom og lett å lese, forfatteren skriver på en måte at man får lyst til og lese mer. Det kunne være litt irriterende at man ikke fikk en ordentlig slutt, men det er forfatterens måte å skrive på. Jeg synes det er veldig deilig at det er noveller, slik at man kan sette seg ned og lese ferdig en novelle eller to.
Jeg tror boken er beregnet for ungdommer og voksne i og med at det handler om dystre og triste ting.
Bjarte Breiteig er født i Kristiansand i 1974, men er nå bosatt i Oslo.
Han debuterte med novellesamlingen ”Fantomsmerter” i 1998.
I tillegg til at han er en forfatter sitter han i det litterære råd for den norske forfatterforeningen.
I 2006 utga han novellesamlingen: ”Folk har begynt og banke på” som jeg har lest, og skal fortelle om.
Boka
Boka er en novellesamling. Det er altså mange historier i en bok.
Temaet i boka er triste og dystre ting om relativt unge personer, og det handler ofte om dagligdagse problemer, og større problemer, det varierer fra novelle til novelle. Det er alltid noe som ikke stemmer, noe rart med en person, noe som er usagt som spiller en stor rolle for hva som skal skje. Man får ofte små hint, men ikke store nok til at man med en gang skjønner hva som skal skje. I enkelte av novellene kan man kanskje kjenne seg litt igjen.
Man blir med en gang dratt rett inn i historien, den begynner altså rett på, men det kan ta litt tid før man skjønner hva det hele dreier seg om.
Det er veldig brå slutt på de fleste av novellene, så man sitter igjen med mange spørsmål om hvordan det vil ende, men jeg tror Breiteig vil at vi skal tenke oss til en slutt selv.
Han beskriver ikke noen av hovedpersonene særlig detaljert, man får vite om det er mann eller dame, han forteller aldri om alderen, men skriver på en måte sånn at man skjønner ca hvor gammel personen er.
Min mening:
Jeg synes boken var morsom og lett å lese, forfatteren skriver på en måte at man får lyst til og lese mer. Det kunne være litt irriterende at man ikke fikk en ordentlig slutt, men det er forfatterens måte å skrive på. Jeg synes det er veldig deilig at det er noveller, slik at man kan sette seg ned og lese ferdig en novelle eller to.
Jeg tror boken er beregnet for ungdommer og voksne i og med at det handler om dystre og triste ting.
onsdag 2. juni 2010
Bokanmeldelse av "Andvake" - Jenny Camilla 2IDa
Forfatteren: Jon Fosse ble født i 1959 i Haugesund. Han er en norsk forfatter og dramatiker. Han har skrevet romaner, dikt, noveller, skuespill, barnebøker og essay. I 1983 debuterte han med romanen Raudt, svart.
Boka Andvake handler om kjæresteparet Asle og Alida som bare er 17 år gamle. Asle er blitt foreldreløs. Han mistet faren sin til sjøs og moren døde like etter av sykdom. Det eneste han har igjen er Alida og fela etter faren sin, for han var en gammel spellemann. Asle bor sammen med Alida i et naust som de leier av en gutt på hans alder. Alida er en uønsket datter, høygravid og hivd ut fra hjemmet sitt. Faren sin har hun ikke sett siden hun var tre år gammel. En dag kommer gutten de leier naustet av og sier at han skal flytte inn igjen og at Asle og Alida må pakke sakene de har og dra innen dagen er over.
Asle og Alida pakker alt de eier av mat og penger oppi to nett og drar hjem til Alida og stjeler mat og penger av moren, før de drar ned til vannet og stjeler en båt og reiser over vannet til Bjørgvin. I Bjørgvin er det ingen plass til dem. Over alt er det fullt, leid ut eller bare et nei å få til svar. Høsten er på vei og kveldene er kalde og fylt med regn. Det gjør det ennå vanskeligere for Alida å holde håpet oppe, men de gir ikke opp. Innimellom må de ta seg en hvil og da drømmer begge ungdommene seg bort og inn i en verden hvor de er sammen med foreldrene sine. Asle møter sin mor og far i drømmen hvor han og faren hans spiller på konserter og i bryllup. Alida møter faren sin og hører på han synge. Slik holder de gnisten oppe og fortsetter letingen etter et sted å bo.
Hvis du vil vite hvordan de klarer seg og om de til slutt finner et sted å bo, må du lese boka selv.
Tidsbilde: Det er en god stund tilbake i tid, for de er i Bergen og det ble kaldt for Bjørgvin for lenge siden.
Tema: Temaet i boka er kjærlighet, svikt, lykke og sorg.
Målgruppe: På min alder og oppover
Virkemidler: Gjentakelser, Billedbruk, Motsetninger, Direkte tale og tilbakeblikk.
Egenvurdering: Selv syntes jeg boka var spennende når jeg satt meg inn i den og hadde lest litt, men det var litt vanskelig å forstå alt noen ganger og i tillegg til at den var på nynorsk så det var noen ganger jeg måtte lese en del om igjen.
Boka Andvake handler om kjæresteparet Asle og Alida som bare er 17 år gamle. Asle er blitt foreldreløs. Han mistet faren sin til sjøs og moren døde like etter av sykdom. Det eneste han har igjen er Alida og fela etter faren sin, for han var en gammel spellemann. Asle bor sammen med Alida i et naust som de leier av en gutt på hans alder. Alida er en uønsket datter, høygravid og hivd ut fra hjemmet sitt. Faren sin har hun ikke sett siden hun var tre år gammel. En dag kommer gutten de leier naustet av og sier at han skal flytte inn igjen og at Asle og Alida må pakke sakene de har og dra innen dagen er over.
Asle og Alida pakker alt de eier av mat og penger oppi to nett og drar hjem til Alida og stjeler mat og penger av moren, før de drar ned til vannet og stjeler en båt og reiser over vannet til Bjørgvin. I Bjørgvin er det ingen plass til dem. Over alt er det fullt, leid ut eller bare et nei å få til svar. Høsten er på vei og kveldene er kalde og fylt med regn. Det gjør det ennå vanskeligere for Alida å holde håpet oppe, men de gir ikke opp. Innimellom må de ta seg en hvil og da drømmer begge ungdommene seg bort og inn i en verden hvor de er sammen med foreldrene sine. Asle møter sin mor og far i drømmen hvor han og faren hans spiller på konserter og i bryllup. Alida møter faren sin og hører på han synge. Slik holder de gnisten oppe og fortsetter letingen etter et sted å bo.
Hvis du vil vite hvordan de klarer seg og om de til slutt finner et sted å bo, må du lese boka selv.
Tidsbilde: Det er en god stund tilbake i tid, for de er i Bergen og det ble kaldt for Bjørgvin for lenge siden.
Tema: Temaet i boka er kjærlighet, svikt, lykke og sorg.
Målgruppe: På min alder og oppover
Virkemidler: Gjentakelser, Billedbruk, Motsetninger, Direkte tale og tilbakeblikk.
Egenvurdering: Selv syntes jeg boka var spennende når jeg satt meg inn i den og hadde lest litt, men det var litt vanskelig å forstå alt noen ganger og i tillegg til at den var på nynorsk så det var noen ganger jeg måtte lese en del om igjen.
Bokanmeldelse av "Tsjernobylfortellinger" - Christine A. I. 2IDa
”Tsjernobylfortellinger” er en roman som inneholder mange forskjellige stemmer og syn på hvordan folk opplevde ulykken i Tsjernobyl våren 1986. Boken ble skrevet av Ingrid Storholmen i 2009 og handler om folks situasjoner og følelser etter Tsjernobyl ulykken 1986. Ingrid Storholmen er en norsk lyriker og litteraturkritiker. Hun debuterte med diktsamlingen ”Krypskyttarloven” i 2001 og har skrevet til sammen fire bøker. Hun er utdannet ved universitetet i Oslo med litteraturvitenskap mellomfag i 1996, hovedfag litteraturvitenskap fra Universitetet i Bergen og forfatterstudiet i Bø i 2000. I 2002 fikk hun et reisestipend som hun skulle bruke på en reise til Hviterussland og Ukraina som grunnlag for romanen ”Tsjernobylfortellinger”.
Bakgrunnen for denne romanen er at en vårdag i 1986 i Verdal satt hun og søstrene hennes ute i regnværet, samtidig eksploderte en av reaktorene i kjernekraftverket i Tsjernobyl. Regnet førte med seg de radioaktive stoffene til Norge og mange andre land. Søstrene hennes har senere måtte operere vekk skjoldbruskkjertelen, og da hun besøkte Hviterussland og Ukraina så hun at det var mange som hadde de samme arrene som søstrene.
Boken består av mange små fortellinger. Noen er på en halv side, noen på to sider og noen få på fem-seks sider. Fortellingene har ikke noe med hverandre å gjøre, og jeg syns det ble en surrete bok å lese. Noen av fortellingene ble for kjedelige og andre skjønte du ikke noe av. Det var noen få fortellinger som var spennende, og det var disse som fikk meg til å gjennomføre boken.
For meg som ikke er glad i å lese er ikke denne boken å anbefale. Jeg syns det var vanskelig å følge med på når det kom en ny fortelling og ikke. Om jeg skulle gitt den et terningkast ville det vært et sted mellom 3 og 4.
Bakgrunnen for denne romanen er at en vårdag i 1986 i Verdal satt hun og søstrene hennes ute i regnværet, samtidig eksploderte en av reaktorene i kjernekraftverket i Tsjernobyl. Regnet førte med seg de radioaktive stoffene til Norge og mange andre land. Søstrene hennes har senere måtte operere vekk skjoldbruskkjertelen, og da hun besøkte Hviterussland og Ukraina så hun at det var mange som hadde de samme arrene som søstrene.
Boken består av mange små fortellinger. Noen er på en halv side, noen på to sider og noen få på fem-seks sider. Fortellingene har ikke noe med hverandre å gjøre, og jeg syns det ble en surrete bok å lese. Noen av fortellingene ble for kjedelige og andre skjønte du ikke noe av. Det var noen få fortellinger som var spennende, og det var disse som fikk meg til å gjennomføre boken.
For meg som ikke er glad i å lese er ikke denne boken å anbefale. Jeg syns det var vanskelig å følge med på når det kom en ny fortelling og ikke. Om jeg skulle gitt den et terningkast ville det vært et sted mellom 3 og 4.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
