Roy Jacobsen er født 26. desember 1954. Han debuterte med novellesamlingen ''Fangeliv'' i 1982. Han har vært nominert til Nordisk Råds litteraturpris 2 ganger, med ''Seierherrene'' i 1991 og for ''Frost'' i 2004. I 2008 skrev Roy Jacobsen manuset til filmen Valhalla Rising sammen med den danske auteuren Nicolas Winding Refn, som også er regissør for filmen. Roy Jacobsen har vunnet en rekke priser for bøkene sine. Boka Hoggerne vant Ungdommens Kritikerpris i 2005.
Boka Hoggerne handler om Timmo som bor i Sumossalami i Finland. Timmo blir omtalt som landsbyidioten i Sumossalami. Han lever av å hogge og selge ved, men får litt støtte av noen i landsbyen for å klare seg. Innbyggerne vet at det er krig og de finner ut at Sumossalami vil bli invadert av russere om ikke lenge. Derfor bestemmer de seg for å brenne ned hele landsbyen, slik at russerne ikke skal kunne dra nytte av noe som er der.
Timmo får i oppdrag å brenne ned huset til Annti av Annti selv. Annti er en av de i landsbyen som hjelper Timmo og har blant annet gitt ham et sted å sove. Alle innbygerne evakueres fra landsbyen, unntatt Timmo. Han nekter å flytte på seg. Da en gruppe finske soldater kommer for å sørge for at hele landsbyen blir brent ned, møter de Timmo. De tar fra ham et gammelt gevær han har og bryr seg ellers lite om at Timmo vil bli igjen. Soldatene setter fyr på alle hus og gårder, men Timmo redder huset til Annti ved å slukke flammene i det.
Som antatt kommer russerne til landsbyen. Timmo finner de i det eneste huset som ikke er brent ned. Timmo blir tatt til fange av de russiske soldatene. Han blir satt til å hogge ved for russerne sammen med en gruppe som ikke kan tjene i kamp. Men vedhoggingen er ingen ufarlig jobb når det er skuddvekslinger rundt i områdene de hogger trær i.
Timmo klarer etterhvert å bli kjent med en del av de andre hoggerne. De planlegger sammen en flukt. De vil flykte fra krigen når tiden er inne.
Handlingen videre er om Timmo og hoggernes flukt fra krigen mellom russerne og finnene.
Boka var greit bra, men jeg synes det tok litt lang tid før det ble spennende.
torsdag 20. mai 2010
tirsdag 18. mai 2010
Bokanmeldelse av "Kompani Orheim" - Karoline N 2IDa
Jeg leste underveis i leseprosjektet vårt ganske mange bøker. Den jeg likte best, og som skilte seg mest ut, var Tore Renbergs roman Kompani Orheim. Boka ble utgitt i oktober 2005. Tore Renberg er født 03. august 1972 i Stavanger. Han er en kjent norsk forfatter, som har skrevet i de fleste sjangre: romaner, noveller, barnebøker, dramatikk, kortprosa, tegneserie og filmmanus. Kompani Orheim er den andre boka, av totalt fire bøker i fortellingen om livet til Jarle Klepp. Den første boka er Mannen som elsket Yngve (2003), andre boka er Kompani Orheim (2005), tredje boka er Charlotte Isabell Hansen (2008) og den fjerde og siste boka er Pixley Mapogo (2009). Kompani Orheim er etterfølgeren til Mannen som elsket Yngve, men Kompani Orheim tar likevel for seg livet til Jarle Klepp forut for Mannen som elsket Yngve.
I Kompani Orheim følger vi Jarles liv og vokser opp sammen med han. Fra han som liten begynner på skolen, lærer å spille fotball og forelsker seg for første gang. Alt er bare fryd og gammen. Men så en dag begynner ting gradvis å forandre seg. Pappa blir sint og rar i helgene, mamma trekker seg tilbake og er stille. Jarle rives mellom å gå sin egen vei og å følge omgivelsene. Han er en gutt med mye følelser og mange tanker.
Alle som har vært eller er unge, kan identifisere seg med mye av det Jarle tenker og føler. Mens Jarle vokser opp, oppdager og erfarer han at verden ikke er så snill og harmonisk som den en gang var.
Helhetsinntrykket mitt etter å ha lest denne romanen er at det er en velskrevet og god bok. Likevel skal det sies at boka begynte litt tregt, og hadde en veldig lang innledning. Men, etter hvert som jeg leste videre ble boka bare bedre og bedre. Den innholder ingen enorme spenningstopper, men heller mange små. Samtidig er temaene Tore Renberg presenterer i denne romanen så aktuelle og gripende at de store spenningstoppene ikke er nødvendige. Ungdomslivet, kjærlighet og livet bak fasaden, er noen av de sentrale temaene. Renberg har gode beskrivelser og gjør karakterene i boka levende og virkelighetstro. Det er lett å identifisere seg med personene. Dette er en god roman, som jeg vil anbefale til alle som er glade i å lese og som orker å gripe fatt i en stor bok.
I Kompani Orheim følger vi Jarles liv og vokser opp sammen med han. Fra han som liten begynner på skolen, lærer å spille fotball og forelsker seg for første gang. Alt er bare fryd og gammen. Men så en dag begynner ting gradvis å forandre seg. Pappa blir sint og rar i helgene, mamma trekker seg tilbake og er stille. Jarle rives mellom å gå sin egen vei og å følge omgivelsene. Han er en gutt med mye følelser og mange tanker.
Alle som har vært eller er unge, kan identifisere seg med mye av det Jarle tenker og føler. Mens Jarle vokser opp, oppdager og erfarer han at verden ikke er så snill og harmonisk som den en gang var.
Helhetsinntrykket mitt etter å ha lest denne romanen er at det er en velskrevet og god bok. Likevel skal det sies at boka begynte litt tregt, og hadde en veldig lang innledning. Men, etter hvert som jeg leste videre ble boka bare bedre og bedre. Den innholder ingen enorme spenningstopper, men heller mange små. Samtidig er temaene Tore Renberg presenterer i denne romanen så aktuelle og gripende at de store spenningstoppene ikke er nødvendige. Ungdomslivet, kjærlighet og livet bak fasaden, er noen av de sentrale temaene. Renberg har gode beskrivelser og gjør karakterene i boka levende og virkelighetstro. Det er lett å identifisere seg med personene. Dette er en god roman, som jeg vil anbefale til alle som er glade i å lese og som orker å gripe fatt i en stor bok.
mandag 10. mai 2010
Bokanmeldelse av "Kompani Orheim" - Maren 2IDa
I løpet av vårt leseprosjekt leste jeg flere bøker. Det var en bok jeg likte bedre enn de andre og det var ”Kompani Orheim” som er skrevet av Tore Renberg. Han er en kjent forfatter som har mottatt flere priser for sine bøker. Han skriver i flere sjangre som blant annet romaner, barnebøker og prosasamlinger. Den første boken hans kom i 1995 og het ”Sovende Floke”. Etter denne har han kommet med flere andre anerkjente bøker. Den romanserien/bokserien han nok er mest kjent for er bøkene om Jarle Klepp. I denne serien har det til nå kommet fem bøker og den første er også filmet. Den heter ”Mannen som elsket Yngve”.
”Kompani Orheim” er bok nummer to i serien om Jarle Klepp. I denne boken blir vi tatt med tilbake til Jarles oppvekst. Boken begynner rett før Jarle blir født og den strekker seg helt til der ”Mannen som elsket Yngve” starter og Jarle er rundt 18-20 år.
Jarle blir født i august 1972 og han vokser opp i Stavanger med sin mor og far. Oppveksten til Jarle er en fin og kjærlig tid. Familien er sterkt knyttet til hverandre og de har alle tre et veldig godt forhold. Men utover i boken endrer dette seg drastisk. Faren får problemer med alkohol som da påvirker hele deres familie. Boken handler videre derfra om hvordan Jarle og moren takler dette og hvordan dette ender til slutt.
Renberg har brukt et ganske detaljert språk som til tider kan virke litt tungt og kjedelig. Lange detaljerte beskrivelser, tankereferat og skildringer er typisk i denne boken av Renberg. Men disse punktene er også viktige og gode virkemiddel i boken. For hovedpersonen har en veldig kompleks tid med mange ting som skjer, han prøver å finne sin egen mening om alt, så blir vi gjennom disse tankene kjent med Jarle på en dypere måte, og det er veldig viktig for at slutten skal få samme stemning, tror jeg. Så disse litt lange tankereferatene betaler seg til slutt.
Tema i boken er at man ikke alltid vet hva som foregår innenfor husets fire vegger. For Jarle har mer å tenke på enn det de fleste rundt han vet, og han lar det være sånn. Et annet sentralt tema er forholdet mellom Jarle og faren. Dette samholdet blir satt på en sterk prøve gjennom hele boken og det er en sentral ting i selve avslutningen. Videre er også temaer som ungdomstid på 70-tallet, mor-sønn forhold, familiekjærlighet og liknende temaer som boken også rører ved, men som jeg ser på som mindre sentrale.
Mens jeg leste boken syns jeg ikke den var så bra som jeg hadde håpet. Det var først etter at jeg hadde lest den ferdig, lukket boken og tenkt litt over hva den egentlig mente å fortelle syns jeg at den var bra. Derfor vil jeg absolutt anbefale andre å lese denne boken. Det er en god bok, med er godt og relevant tema.
”Kompani Orheim” er bok nummer to i serien om Jarle Klepp. I denne boken blir vi tatt med tilbake til Jarles oppvekst. Boken begynner rett før Jarle blir født og den strekker seg helt til der ”Mannen som elsket Yngve” starter og Jarle er rundt 18-20 år.
Jarle blir født i august 1972 og han vokser opp i Stavanger med sin mor og far. Oppveksten til Jarle er en fin og kjærlig tid. Familien er sterkt knyttet til hverandre og de har alle tre et veldig godt forhold. Men utover i boken endrer dette seg drastisk. Faren får problemer med alkohol som da påvirker hele deres familie. Boken handler videre derfra om hvordan Jarle og moren takler dette og hvordan dette ender til slutt.
Renberg har brukt et ganske detaljert språk som til tider kan virke litt tungt og kjedelig. Lange detaljerte beskrivelser, tankereferat og skildringer er typisk i denne boken av Renberg. Men disse punktene er også viktige og gode virkemiddel i boken. For hovedpersonen har en veldig kompleks tid med mange ting som skjer, han prøver å finne sin egen mening om alt, så blir vi gjennom disse tankene kjent med Jarle på en dypere måte, og det er veldig viktig for at slutten skal få samme stemning, tror jeg. Så disse litt lange tankereferatene betaler seg til slutt.
Tema i boken er at man ikke alltid vet hva som foregår innenfor husets fire vegger. For Jarle har mer å tenke på enn det de fleste rundt han vet, og han lar det være sånn. Et annet sentralt tema er forholdet mellom Jarle og faren. Dette samholdet blir satt på en sterk prøve gjennom hele boken og det er en sentral ting i selve avslutningen. Videre er også temaer som ungdomstid på 70-tallet, mor-sønn forhold, familiekjærlighet og liknende temaer som boken også rører ved, men som jeg ser på som mindre sentrale.
Mens jeg leste boken syns jeg ikke den var så bra som jeg hadde håpet. Det var først etter at jeg hadde lest den ferdig, lukket boken og tenkt litt over hva den egentlig mente å fortelle syns jeg at den var bra. Derfor vil jeg absolutt anbefale andre å lese denne boken. Det er en god bok, med er godt og relevant tema.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
