Bokanmeldelse av "Tsjernobylfortellinger" - Christine A. I. 2IDa

”Tsjernobylfortellinger” er en roman som inneholder mange forskjellige stemmer og syn på hvordan folk opplevde ulykken i Tsjernobyl våren 1986. Boken ble skrevet av Ingrid Storholmen i 2009 og handler om folks situasjoner og følelser etter Tsjernobyl ulykken 1986. Ingrid Storholmen er en norsk lyriker og litteraturkritiker. Hun debuterte med diktsamlingen ”Krypskyttarloven” i 2001 og har skrevet til sammen fire bøker. Hun er utdannet ved universitetet i Oslo med litteraturvitenskap mellomfag i 1996, hovedfag litteraturvitenskap fra Universitetet i Bergen og forfatterstudiet i Bø i 2000. I 2002 fikk hun et reisestipend som hun skulle bruke på en reise til Hviterussland og Ukraina som grunnlag for romanen ”Tsjernobylfortellinger”.
Bakgrunnen for denne romanen er at en vårdag i 1986 i Verdal satt hun og søstrene hennes ute i regnværet, samtidig eksploderte en av reaktorene i kjernekraftverket i Tsjernobyl. Regnet førte med seg de radioaktive stoffene til Norge og mange andre land. Søstrene hennes har senere måtte operere vekk skjoldbruskkjertelen, og da hun besøkte Hviterussland og Ukraina så hun at det var mange som hadde de samme arrene som søstrene.
Boken består av mange små fortellinger. Noen er på en halv side, noen på to sider og noen få på fem-seks sider. Fortellingene har ikke noe med hverandre å gjøre, og jeg syns det ble en surrete bok å lese. Noen av fortellingene ble for kjedelige og andre skjønte du ikke noe av. Det var noen få fortellinger som var spennende, og det var disse som fikk meg til å gjennomføre boken.
For meg som ikke er glad i å lese er ikke denne boken å anbefale. Jeg syns det var vanskelig å følge med på når det kom en ny fortelling og ikke. Om jeg skulle gitt den et terningkast ville det vært et sted mellom 3 og 4.