Jeg har lest boken White Man og den er skrevet av forfatteren Sara Johnsen.
Hun er 39 år og er i tillegg til forfatter, norsk filmregissør. Hun har regissert og skrevet manus til flere filmer som for eksempel Houdinis hund som kom i 2002 og den kritikerroste filmen Vinterkyss som kom i 2005. Hennes siste film kom i 2009 og heter Upperdog. Her har hun også skrevet manus og regissert.
Sara Johnsen ga ut en novelle samling i 2004 som ble kalt: Han vet om noe hun kan prøve, og romanen White Man i 2008. Begge to har fått meget god omtale.
Romanen White Man handler om et ektepar ved navn Thomas og Cathrine og deres lille barn Maria som drar til et feriested i Afrika. Der blir de blant annet kjent med en gutt som heter Anthony. En dag de er på stranden dukker det opp en mørkhudet gutt som begynner å ta bilder av Cathrine som ligger og soler seg. Dette liker Thomas svært lite og forsøker å jage vekk gutten. Til å begynne med oppstår det en krangel, men det hele roer seg til slutt og gutten med sine to kompiser går sin vei.
Den samme gutten som har fått kallenavnet White Man dukker opp flere steder i nærheten av Cathrine og forholdet mellom Thomas og han blir ikke særlig bedre når gutten begynner å klå på Cathrine. Men er det tilfeldig at gutten ender opp på de samme stedene som ekteparet?
Utover i boka blir vi ikke bare kjent med Thomas og Cathrine men også med denne mystiske gutten sitt krevende liv. Vi får se bokens fortelling fra forskjellige vinkler og det er ganske interessant å oppdage hvor annerledes en begynner å tenke og oppfatte situasjoner når en leser samme fortelling, bare med forskjellige synsvinkler.
Temaet i White Man vil jeg si handler om sjalusi og forbudt kjærlighet. Følelser for en person en egentlig ikke burde ha følelser for som kan føre til uønskede handlinger.
Jeg syntes at denne boken passer for de litt mer eldre. En god del av boka var veldig langtekkelig og begynnelsen var veldig tam. Dette er en bok man må sette seg veldig godt inn i for å få med seg alt, for det er veldig mye som plutselig kan skje på en gang.
Der det var spennende var det moro å lese, så det burde det vært mer av. Jeg vil gi denne boka et terningkast 3.
fredag 30. april 2010
tirsdag 27. april 2010
Toppidrett - Ferdighetstrening - R:\ området på server
Toppidrett har lagt ut korte filmsnutter av ferdighetstrening i april. Dette er lagt ut på R:\ området på skolens server, som de aktuelle elever har tilgang til på skolen. Gå inn på mappa tilhørende ditt fag.
mandag 19. april 2010
Bokanmeldelse av "Alle barn er laget av ild" - Anne Marie 2IDa
«Alle barn er laget av ild» er en novellesamling skrevet av Nikolai Houm. Han deburtere med korttekster i Signaler og kom ut med romanen «Knekk nakken, min venn».
Novellesamlingen inneholder 8 noveller og den ene har det samme navnet som selve boka. Alle novellene har det samme tema som er kjærlighet og lengsel. Den ene novellen som heter «Alle barn er laget av ild» handler om en dame som heter Anna og jobber som vikar på et barnehjem. Mannen og hun kan ikke få barn selv, så for Anna er det en stor glede å få jobbe med disse barna. En dag blir hun oppringt og nå skal hun få møte de barna som bor der. Hun er litt smånervøs, men tenker at hun skal møte dem med blanke ark og ikke dømme dem for fort.
Det skjer etter hvert en del ting i novellen som gjør det litt spennende å lese. Det er noen unger som sniker seg ut om natten, slik at Anna og noen andre må dra ut for å finne dem. Han ene som har rømt er en gutt som heter Mikael og han havnet på barnehjem etter å ha drept faren sin da han var mindre.
En annen novelle som heter «Jentene på Seestrasse» handler om en tysk mann som heter hr. Gottlieb. Han er på en fiskeferie i Tyrifjorden, hvor hjertet svikter og han forstår at dette blir slutten. Vi får noen korte glimt av fortiden hans, hvor han var en pliktoppfyllende mann i hæren, som ektemann til strenge Ursula og som trofast ansatt i det sveitsiske «KAhl & Partner GmbH». En ung avdelingsleder sier at han virker som et helt menneske, noe som viser seg å være en ironi.
Målgruppen er ganske vid, så den passer for både unge og voksne. Den vil nok helst passe til ungdom som er i alderen 15-16+, siden det kan bli litt mye og noe komplisert, men ellers en helt grei bok.
Novellesamlingen inneholder 8 noveller og den ene har det samme navnet som selve boka. Alle novellene har det samme tema som er kjærlighet og lengsel. Den ene novellen som heter «Alle barn er laget av ild» handler om en dame som heter Anna og jobber som vikar på et barnehjem. Mannen og hun kan ikke få barn selv, så for Anna er det en stor glede å få jobbe med disse barna. En dag blir hun oppringt og nå skal hun få møte de barna som bor der. Hun er litt smånervøs, men tenker at hun skal møte dem med blanke ark og ikke dømme dem for fort.
Det skjer etter hvert en del ting i novellen som gjør det litt spennende å lese. Det er noen unger som sniker seg ut om natten, slik at Anna og noen andre må dra ut for å finne dem. Han ene som har rømt er en gutt som heter Mikael og han havnet på barnehjem etter å ha drept faren sin da han var mindre.
En annen novelle som heter «Jentene på Seestrasse» handler om en tysk mann som heter hr. Gottlieb. Han er på en fiskeferie i Tyrifjorden, hvor hjertet svikter og han forstår at dette blir slutten. Vi får noen korte glimt av fortiden hans, hvor han var en pliktoppfyllende mann i hæren, som ektemann til strenge Ursula og som trofast ansatt i det sveitsiske «KAhl & Partner GmbH». En ung avdelingsleder sier at han virker som et helt menneske, noe som viser seg å være en ironi.
Målgruppen er ganske vid, så den passer for både unge og voksne. Den vil nok helst passe til ungdom som er i alderen 15-16+, siden det kan bli litt mye og noe komplisert, men ellers en helt grei bok.
Bokanmeldelse av "Borte en vinter" - Mari 2IDa
Heidi Marie Kriznik debuterte med romanen «Applaus» i 2002, som hun mottok Tarjei Vesaas' debutantpris for. Med sin andre bok, «Borte en vinter», beviser hun at hun er en dyktig forfatter.
Handlingen foregår over en kort tidsperiode før, etter og i jula. Det handler om en gammel manns liv, Zenz Bössner. Han sørger enda over konas død som skjedde for 1år siden. Han har en nabo, Jo, som han etter hvert utvikler et sterkt vennskap med. De sitter stadig ved kjøkkenbordet med en kopp kaffe og ser på nyheter.
Kriznik bruker ikke mange virkemidler, men når hun bruker de så får det en veldig god sammenheng og hun får det til å passe veldig bra.
Det som ligger bak ordene og det som romanen egentlig handler om er savn, sorg, ensomhet, fravær og nærvær og følelsen av å være fremmed.
Hun bruker ironi gjennom hovedpersonen i måten han snakker og utrykker seg på noen ganger.
Boka var stort sett ganske bra. Likte det at hovedpersonen kommer med litt frekke kommentarer og banner til at han er så gammel. Heidi Marie Kriznik skriver veldig bra! Hun lever seg inn i rollen som ”zenz” og beskriver hans følelser ut i fra hvordan han lever dagliglivet sitt utrolig bra.
Jeg kan anbefale boka for de som liker å lese korte romaner med veldig gode beskrivelser og en liten historie som utvikler seg til noe litt større.
Handlingen foregår over en kort tidsperiode før, etter og i jula. Det handler om en gammel manns liv, Zenz Bössner. Han sørger enda over konas død som skjedde for 1år siden. Han har en nabo, Jo, som han etter hvert utvikler et sterkt vennskap med. De sitter stadig ved kjøkkenbordet med en kopp kaffe og ser på nyheter.
Kriznik bruker ikke mange virkemidler, men når hun bruker de så får det en veldig god sammenheng og hun får det til å passe veldig bra.
Det som ligger bak ordene og det som romanen egentlig handler om er savn, sorg, ensomhet, fravær og nærvær og følelsen av å være fremmed.
Hun bruker ironi gjennom hovedpersonen i måten han snakker og utrykker seg på noen ganger.
Boka var stort sett ganske bra. Likte det at hovedpersonen kommer med litt frekke kommentarer og banner til at han er så gammel. Heidi Marie Kriznik skriver veldig bra! Hun lever seg inn i rollen som ”zenz” og beskriver hans følelser ut i fra hvordan han lever dagliglivet sitt utrolig bra.
Jeg kan anbefale boka for de som liker å lese korte romaner med veldig gode beskrivelser og en liten historie som utvikler seg til noe litt større.
tirsdag 6. april 2010
Bokanmeldelse av "Innsirkling" - Preben 2IDa
Innsirkling
Carl Frode Tiller født 4. januar 1970 i Namsos er en norsk forfatter, historiker og musiker. Han spiller og synger i bandet «kong ler» som startet sin karriere i hans hjemby Namsos. Tiller debuterte i 2001 med romanen Skråninga, som ble belønnet med flere priser, bl.a. Tarjei Vesaas' debutantpris. Den ble også nominert til Brageprisen. Han fikk ikke Brageprisen med Skråninga men fikk isteden Brageprisen november 2007 for romanen Innsirkling som jeg skal fortelle om nå.Tiller har en egen evne til å overbevise leseren ved hjelp av sine dialoger som virker så ekte og godt beskrevet at man nesten tror man er der. Når man leser så får man en skikkelig flue-på-veggen-følelse. Noe som førte til at jeg til tider ikke klarte å la boka ligge i ro...
Handling:
Litteraturviteren David har mistet hukommelsen. For at han skal finne ut hvem han er, trykkes det inn en annonse i avisa der de som kjenner ham best oppfordres til og fortelle om hans tidligere liv. David selv kommer ikke til orde direkte i boka bare gjennom svarene på annonsene. Hjemme i Namsos sitter to ulykkelige kjenninger som begge har vært nærmere David enn de aller fleste ..
Den mislykkede bassisten Jon, som var Davids bestevenn i tenåra, og Arvid, den tidligere presten som i samme periode var Davids stefar, og som nå ligger med kreft på sykehuset i Namsos nærmest alene. i Trondheim sitter et tredje menneske i problemer, Davids ungdomskjæreste Silje, som er full av raseri mot verdens problemer og mannen sin, Egil, spesielt. Alle tre skriver på hver sin måte lange brev til David, som ingen av dem har hatt kontakt med på årevis.
Brevene handler like mye om dem selv og hverandre som om David,her komme det fram både det ene og det andre om hverandre og det hele virker litt som et skriftlig puslespill og det kommer stadig nye hemmeligheter, om David, fortiden og fortellerne.
Boka er mørk og preget av det litt desperate i folk, f eks stefaren til David og hele Namsos prest som nærmest hopper i taket over at han kan skrive til stesønnen sin som er innlagt på psykiatrien og ikke husker hvem han er.
Min mening:
Boka kan jeg sterkt anbefale, da den er litt utenom det vanlige og til tider kan jeg neste love deg at vi du vil slite med å legge den fra deg
Carl Frode Tiller født 4. januar 1970 i Namsos er en norsk forfatter, historiker og musiker. Han spiller og synger i bandet «kong ler» som startet sin karriere i hans hjemby Namsos. Tiller debuterte i 2001 med romanen Skråninga, som ble belønnet med flere priser, bl.a. Tarjei Vesaas' debutantpris. Den ble også nominert til Brageprisen. Han fikk ikke Brageprisen med Skråninga men fikk isteden Brageprisen november 2007 for romanen Innsirkling som jeg skal fortelle om nå.Tiller har en egen evne til å overbevise leseren ved hjelp av sine dialoger som virker så ekte og godt beskrevet at man nesten tror man er der. Når man leser så får man en skikkelig flue-på-veggen-følelse. Noe som førte til at jeg til tider ikke klarte å la boka ligge i ro...
Handling:
Litteraturviteren David har mistet hukommelsen. For at han skal finne ut hvem han er, trykkes det inn en annonse i avisa der de som kjenner ham best oppfordres til og fortelle om hans tidligere liv. David selv kommer ikke til orde direkte i boka bare gjennom svarene på annonsene. Hjemme i Namsos sitter to ulykkelige kjenninger som begge har vært nærmere David enn de aller fleste ..
Den mislykkede bassisten Jon, som var Davids bestevenn i tenåra, og Arvid, den tidligere presten som i samme periode var Davids stefar, og som nå ligger med kreft på sykehuset i Namsos nærmest alene. i Trondheim sitter et tredje menneske i problemer, Davids ungdomskjæreste Silje, som er full av raseri mot verdens problemer og mannen sin, Egil, spesielt. Alle tre skriver på hver sin måte lange brev til David, som ingen av dem har hatt kontakt med på årevis.
Brevene handler like mye om dem selv og hverandre som om David,her komme det fram både det ene og det andre om hverandre og det hele virker litt som et skriftlig puslespill og det kommer stadig nye hemmeligheter, om David, fortiden og fortellerne.
Boka er mørk og preget av det litt desperate i folk, f eks stefaren til David og hele Namsos prest som nærmest hopper i taket over at han kan skrive til stesønnen sin som er innlagt på psykiatrien og ikke husker hvem han er.
Min mening:
Boka kan jeg sterkt anbefale, da den er litt utenom det vanlige og til tider kan jeg neste love deg at vi du vil slite med å legge den fra deg
Abonner på:
Innlegg (Atom)
